Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, planlegger Musken Senter å bygge det gigantiske vannkraftverket Lappland kraftverk.
Musken Senter er et aksjeselskap eid av lulesamiske interesser hvor selskapets daglige leder Simon Andersen eier 91 prosent av aksjene.
To andre prosjekter
Men Musken Senter jobber også med to andre vannkraftprosjekter. Det første er Musken kraftverk, som skal få en installert effekt på 17,6 MW og en årsproduksjon på 75 GWh.
Det andre er Grunnfjordbotn kraftverk med installert effekt på 40 MW og en årsproduksjon på 167 GWh (se faktaboks)
Musken Senter har levert melding til Norges vassdrags- og energidirektorat om Musken kraftverk.
Men 23. oktober i fjor skrev direktoratet at de ikke fant grunnlag for å gå videre med saken før Musken Senter gjør rede for en eierstruktur som oppfyller kravene om offentlig eierskap i industrikonsesjonsloven.
Les også: Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi
Krav om offentlig eierskap
Problemet er nemlig at alle kraftverk større enn småkraftverk må ha en offentlig eierandel på over 2/3. Grensen for småkraftverk er i denne sammenheng 4000 naturhestekrefter. Planene for både Musken og Grunnfjordbotn kraftverk overstiger dette med god margin.
Musken Senter skriver i et brev til Olje- og energidepartementet, som Teknisk Ukeblad har sett, at de har forsøkt å selge 2/3 av Musken kraftverk på det de betegner som svært gode vilkår til offentlige kraftverk lokalt og regionalt og til Nordland fylkeskommune. Men ingen har ifølge Musken Senter ønsket å kjøpe.
«Det er ikke mulig å oppnå - ikke engang tilnærmet riktig - markedspris for Musken kraftverk-prosjektet», heter det i brevet.
Det konkluderer med at Musken kraftverk ikke kan bygges hvis krav om offentlig eierskap til prosjektet forblir som i dag.
I tilfelle må prosjektet nedskaleres til flere småkraftverk hvor hvert enkelt er under 4000 naturhestekrefter.
Les også: Foreslår enøk-fradrag på 100.000 kroner i året
Ber om unntak
For å kunne fortsette med prosjektet ber derfor Musken Senter om å få unntak fra kravet om 2/3 offentlig eierskap, med henvisning til Industrikonsesjonslovens § 1 hvor det heter at «når særlige hensyn foreligger, kan vedkommende departement i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett».
I tillegg viser brevet til Grunnlovens paragraf 110 a, som slår fast at staten må legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Det vises også til ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter og til en stortingsmelding fra 1992 om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten som slår fast følgende:
«... staten har en rettsplikt til å gi den samiske befolkning muligheter til å sikre og utvikle sin kultur, herunder det materielle kulturgrunnlag som f.eks. fiske. Dersom dette nødvendiggjør særtiltak, har samene krav på det.»
Vil bli offentlig
Som et alternativ til fritak fra kravet om offentlig eierskap foreslår Musken Senter at de får status som offentlig i forbindelse med spørsmål om konsesjonsplikt. Begrunnelsen er også her samenes rettigheter som urfolk.
«Det må imidlertid ikke bli krav om å samle samene som til et rike, men som for eks. Finnmarkseiendom eller en liten kommune», skriver Musken Senter.
Daglig leder Simon Andersen mener kraftverkene vil sikre næringsutvikling for lulesamene og at dette kan bidra til utvikling av deres kultur.
Les også: Sparer millioner på å sjekke kraftlinjene med droner
Ikke optimal utbygging
Han synes det vil være dumt om kraftverkene må splittes opp i flere små kraftverk, siden det vil gi mindre optimale utbygginger.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om han tror Musken Senter får gjennomslag for sitt ønske, svarer han dette:
– Vi har jo tro på Grunnloven og ILO-konvensjonen. Men hvorvidt dette vil praktiseres, det vet jeg ikke. Her er myndighetene suverene.
Olje- og energidepartementet viser til at saken er til behandling, og ønsker derfor ikke å kommentere den.
Les også:
Hydro får støtte til testceller i Årdal
