De kolossale energimengdene som overføres av "lydbølgene" vil kunne løse et gammelt astrofysisk problem.
Oppdagelsen er gjort i galaksehopen Perseus ca. 250 millioner kilometer fra Jorden. I 2002 fant astronomer på et Chandra-bilde noe som minnet om krusninger i gassen mellom galaksene.
Krusningene tas som indikasjon på "lydbølger" som har beveget seg flere hundre tusen lysår vekk fra det sorte hullet i hopens sentrum.
- Vi har tidligere registrert utrolige mengder lys og varme skapt av sorte hull. Nå har vi oppdaget lyden, sier Adrian Fabian ved Institute of Astronomy i Cambridge. I musikkspråket dreier det seg om en tone i b, men den kan ikke oppfattes av det menneskelige øret fordi tonen ligger 57 oktaver lavere enn en middels C. Frekvensen er mer enn en million milliard ganger dypere enn nedre grense for høreevnen.
- Perseus-lydbølgene er noe langt mer enn en interessant form for sort hull akustikk. Disse lydbølgene kan være nøkkelen til det å finne ut hvordan galaksegrupper, de største strukturer i Universet, vokser, sier Steve Allen, en annen av forskerne som har deltatt i studien.
