Lysene flimrer fordi spenningen i lavspentnettet er dårlig

I mars advarte vassdrags- og energidirektør Per Sanderud mot at det norske distribusjonsnettet er «bekymringsfullt svakt».

En kartlegging fra Sintef viste at det ville kostet 113 milliarder kroner å oppgradere lavspentnettet slik at det ikke ville forekomme uønskede spenningsforstyrrelser.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Store utfordringer

Svakt nett øker risikoen for at effektkrevende apparater som elbiler, induksjonskomfyrer og gjennomstrømnings-vannvarmere skaper flimmer og såkalte overharmoniske spenninger i nettet. Dette kan i verste fall fører til at elektriske apparater blir ødelagte.

NVE har nå fått Sweco Energuide AB til å lage en rapport om hva som bør gjøres. Den slår fast at «dårlig spenningskvalitet i det norske distribusjonsnettet medfører utfordringer».

Men Sweco har ikke funnet støtte for at problemene er så omfattende at de medfører store samfunnsøkonomiske kostnader.

«Selv om utfordringer knyttet til spenningskvaliteten i distribusjonsnettet ventes å øke i framtiden, er det svært usikkert i hvilken utstrekning dette kommer til å skje. Dette medfører at det vanskelig kan motiveres å gjøre tiltak som skulle innebære store kostnader», konkluderer rapporten.

• Les også: – Hull i hodet med direkteoppvarmet vann i Norge

Betydelige kostnader

Hvis man skulle innføre et så strengt krav til kortslutningsytelse (se faktaboks) at det ikke var fare for at spenningsforstyrrelser skulle oppstå, ville det «kunne medføre betydelige kostnader og i mange tilfeller også et overdimensjonert nett».

En økt omlegging fra 230 volt IT-nett til mer moderne 400 volt TN-nett (se faktaboks) ville heller ikke være verdt pengene.

Merkostnadene ved en overgang til 400 volt eller å forberede for dette ved reinvesteringer i nettet er i mange tilfeller riktignok begrenset. Men en overgang til 400 volt kan være svært komplisert og kan ikke alltid gjøres i forbindelse med reinvesteringer. Dessuten er ikke nytten av tiltaket nødvendigvis så stor.

Ved nyinvesteringer i nettet bør det ifølge rapporten imidlertid bygges 400 V hvis ikke ekstrakostnadene blir svært store, og nye kunder bør kobles til på dette spenningsnivået. Men dette bør formuleres som generelle retningslinjer og ikke som et bindende krav, ifølge Sweco.

Ifølge rapporten blir da også nytt nett i Norge i all hovedsak bygget ut som 400 volt TN.

• Les også: Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner

Effekttariffer

For å gi kundene insitament til å begrense sitt effektuttak, er innføring av effekttariffer i nettleien et viktig grep, ifølge Sweco.

Disse tariffene kan bidra til å begrense problemer som ventes å komme i framtiden. Men effekttariffer kan ikke løse alle utfordringer med dårlig spenningskvalitet

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Norge har verdens høyeste strømforbruk: - Vi kan ikke bare bygge oss ut av strømkrisen

Disse tariffene fokuserer nemlig mer på å avhjelpe de trege effektvariasjonene i nettet og ikke på de kortvarige variasjonene.

«For å bedre håndtere laster av kortere varighet enn 1 time er det ønskelig med effekttariffer som baseres på kortere tidsintervaller, f.eks 5-15 minutter, eller en absolutt maksverdi. Muligheter for måling og avregning er imidlertid begrensende faktorer», heter det i rapporten.

• Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen

Møte med bransjen

NVEs seksjonssjef for regulering og nettjenester, Torfinn Jonassen, mener rapporten gir et nyansert bilde av problemstillingene i lavspentnettet, men understreker at konklusjonene står for Swecos regning.

Jonassen vil ikke si om det er aktuelt for NVE å skjerpe kravene om kortslutningsytelse og eventuelt hvor streng en eventuell innskjerpelse bør være.

– Vi kommer til å ta et initiativ til å samle relevante aktører på nyåret, slik som Defo, Energi Norge, REN, Nelfo og andre, for å diskutere hva som er utfordringene og grensedragningene mellom ulike myndigheters ansvar, DSB og NVE spesielt, for å skape et grunnlag for å utvikle en videre strategi for lavspenningsnettet.

– Er det lurt å oppgraderere til 400 volt i forbindelse med reinvesteringer i nettet?

– Det er i hvert fall en mye rimeligere måte å gjøre det på enn en full utskiftning av lavspenningsanlegg. Men det er ikke gitt at lavspenningsanlegget alltid skal oppdateres til 400 volt når det reinvesteres. Vi har ikke konkludert med hvordan retningslinjene for dette skal bli, sier Jonassen.

• Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering

Starter med klage-tilsyn

Noe som derimot er klart, er at NVE skal starte opp tilsyn av nettselskapene for å skaffe seg oversikt over hvor mange klager på leveringssikkerhet som nettselskapene får til behandling.

– I dag får vi kun saker til oss der nettselskapene og kundene ikke kommer til enighet. Sweco sier at NVE har veldig få klager, men spørsmålet er om det bare er toppen av isfjellet.

– Tror du det?

– Det er nok ganske mange flere klager mot nettselskapene enn de vi har til behandling. Nettselskapene har en god del klager på dette. Vi ønsker nå å få en bedre oversikt, sier Jonassen.

Ifølge Sweco-rapporten finnes det i dag ingen helhetlig oversikt over spenningskvaliteten i distribusjonsnettet.

• Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark