Rissa risset seg inn i norsk historie med det tragiske raset 29. april 1978. Som ung journalist i Nationen rykket jeg ut for å skrive om skredet som var det største i forrige århundre. 15 gårdsbruk og flere hus ble tatt av raset. En person omkom. Plutselig forsto vi hvor farlig kvikkleire kan være – også fordi vi for første gang fikk se et ras på TV. To smalfilm-entusiaster rakk å filme deler av raset som kom i flere omganger og endte i en flodbølge.
Granskes
Natt til 30. desember i fjor slo skrekkens kvikkleire til igjen da boligområdet Nystulia i Gjerdrum ble rammet. 10 mennesker omkom. Nå skal tragedien etterforskes av politiet, og olje- og energiminister Tina Bru har varslet at regjeringen ønsker en gjennomgang av alt arbeid som ble gjort i forbindelse med bygging av boliger i skredområdet.
Norges geotekniske institutt (NGI) gjorde undersøkelser før byggingen tok til for 12 år siden og ga sine anbefalinger som utbygger sier ble fulgt. Eksakt hva som ble gjort, eller ikke gjort, må etterforskes.
Rett før jul i fjor leverte NGI på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en rapport som beskriver hva som kreves av metoder for å kartlegge og klassifisere kvikkleireområdenes faregrad, konsekvens og risiko.
2400 faresoner
Arbeidet med rapporten er egentlig en videreføring av den landsomfattende kartleggingen som ble iverksatt etter skredet i Rissa i 1978. NVE har utarbeidet flere revisjoner av metoder for kartlegging og klassifisering av faregrad i kvikkleireområder.
NVE kom nylig også med en oppdatert versjon av sin veileder til den byggtekniske forskriften TEK 17 (kapittel 7) om hva som kreves av undersøkelser for å bygge i soner med kvikkleire.
Kartleggingen av kvikkleire i Norge har resultert i et stadig mer detaljert kart som du finner på NVEs nettsider. I dag er det kartlagt over 2400 faresoner med et samlet areal på ca. 600 kvadratkilometer.
Ved siden av redningsetatene gjorde NVEs utsendte representanter til Gjerdrum en utmerket jobb. Geotekniske verktøy og analyser ble en viktig del av de vurderinger som måtte gjøres døgnet rundt for evakuering, sikring og redning.
Kritisk til loven
Er det en etat som bør få mer ressurser i et stadig mer skred- og flomutsatt Norge, er det NVE. Siden etaten fikk det nasjonale ansvaret for kartlegging av skred- og flomfare i 2009, har virksomheten knyttet til naturfare økt kolossalt, mye på grunn av et våtere klima.
I en høringsuttalelse til rapporten fra Byggkvalitetutvalget 28. august i fjor skrev NVE at plan- og bygningsloven ikke sikrer godt nok mot skredulykker fordi «den faglige kvalitetssikringen utføres gjerne av foretak med manglende kompetanse eller erfaring».
NVE ønsker en mer helhetlig drøfting av sikkerhet knyttet til selve byggverket/byggegrunnen og omkringliggende arealer knyttet opp mot naturfare. Etaten ønsker at ansvaret skal plasseres på tiltakshaver, slik at kommunene får en enkelt aktør å forholde seg til.
NVE vil ha en sertifiseringsordning for yrker som skal vurdere naturfare og skriver:
«NVE erfarer ofte at planer og byggesøknader leveres med manglende kvalitet … Manglende kvalitet i rapporter i plan- og byggesak vil ofte være vanskelig for kommunale saksbehandlere å oppdage. En viktig årsak til dette er at Norge fortsatt består av mange små og ressurssvake kommuner. Manglende kvalitet vil videre kunne forsinke prosjektene, medføre økte kostnader og i verste fall føre til samfunnskritiske hendelser som flom- og skredulykker.»
Mangler kompetanse
I dag er ordningen at man anbefaler en uavhengig faglig kvalitetssikring av tiltak som krever fareutredninger i henhold til TEK 17 paragraf 7–3 der skred kan medføre særlig alvorlige konsekvenser for liv og helse. Om dette skriver NVE:
.png){kind=logo}
«Denne uavhengige faglige kvalitetssikringen utføres etter NVEs kjennskap gjerne av foretak med manglende kompetanse eller erfaring. Dette kan etter vårt syn få store konsekvenser dersom vurderinger viser seg å være mangelfulle eller feilaktige, for eksempel kan det medføre at boliger oppføres i skred- og flomutsatte områder.»
NVE mener loven må endres slik at kravet om «sikker byggegrunn» omfatter hele området der det skal bygges og spesielt med tanke på skred- og flomfare. Dagens plan- og bygningslov mangler formelle krav til å undersøke alt som kan påvirke byggeområdet når et bygg eller anlegg skal iverksettes. Heller ikke kvikkleire-veilederen inneholder et slikt formelt krav.
Innmeldingsplikt
NVE har bedt regjeringen innføre en meldeplikt av alle geotekniske grunnundersøkelser til Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) og av nye faresoner for kvikkleire til sin egen database. Samtlige norske kommuner fikk 25. november 2019 et brev fra NVE med en veiledning om hvordan slik registrering av geotekniske rapporter skal gjøres.
NADAG driftes av Norges geologiske undersøkelse (NGU), men også Statens vegvesen og Bane Nor er med i dette samarbeidet. Et viktig grunnlag for å sikre seg bedre mot skred og flom er at «slik samfunnsnyttig informasjon bør være tilgjengelig uavhengig av om den er i offentlig eller privat eie», heter det i Stortingsmelding 15 (2011-12) «Hvordan leve med farene».
Enkelte representanter for noen av våre store rådgivende ingeniørselskaper har gitt uttrykk for at slik åpen deling ikke er ukomplisert, blant annet på grunn av eierskapet til dataene.
En felles database for grunnundersøkelser kan f.eks. etableres på samme grunnlag som oljeselskapene registrerer alle sine boredata i databasen Diskos som administreres av Oljedirektoratet – et nasjonalt datalager for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel.
Dagens praksis med innmelding og publisering basert på frivillighet fra kommuner og private selskaper er ikke tilfredsstillende. Regjeringen bør lytte til NVE og innføre meldeplikt for alle grunnundersøkelser.
Kommentaren ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 1/2021.
