Nordområdeekspert i Petroleumstilsynet, Sigurd Robert Jacobsen, forklarer at de ser med bekymring at det er liten tilgang til redningshelikoptre i Barentshavet.
Store avstander og liten infrastruktur gjør beredskapen mer utfordrende her enn den er lenger sør på norsk sokkel. Kun industriens egne helikoptre vil i praksis være tilgjengelige for redningsoppdrag.
– En forutsetning for å bore
Spesielt stor er bekymringen når oljeselskapene beveger seg nord til Hoop-området og sørøst i Barentshavet, hvor avstandene til land blir enda større.
Jacobsen påpeker at det er opp til industrien å finne løsningene, og at de må være på plass før selskapene starter boreoperasjoner i de nevnte områdene.
– Det er nesten en forutsetning at en løsning er på plass, før de får begynne å bore i disse områdene. Beredskapen forutsetter at de må kunne fly med helikopter fram og tilbake. Allerede på Wisting Central i Hoop-området har man begynt å tøye strikken for hva som er mulig. Skal man lenger nord derfra begynner det å bli problematisk, det som var godt nok for Wisting, vil ikke være godt nok der. Og det er det planer om å bore lenger nord allerede i år, sier han til Teknisk Ukeblad.
I 23. konsesjonsrunde ligger det dessuten leteblokker lenger nord og øst på norsk sokkel enn noensinne.
Les også: – Skal du ha en redningsaksjon der oppe, nytter det ikke med helikopter fra land
Mener Bjørnøya ikke er hensiktsmessig
Johan Petter Barlindhaug i North Energy sa til Teknisk Ukeblad at han ønsker å bruke Bjørnøya som en beredskapsstasjon i Barentshavet. Det mener ikke Jacobsen er noen naturlig løsning.
– Hvis du ser på kartet hvor det er tildelt leteblokker per nå, så ser du at Bjørnøya ikke er en aktuell løsning i dag. Johan Castberg ligger omtrent midtveis fra fastlandet til Bjørnøya, og da er det ikke noe poeng å betjene det feltet fra Bjørnøya. I tilfelle et redningsoppdrag er det fastlandet personer må fraktes til, påpeker han.
Heller ikke for Hoop-området vil det være noen hensikt å bruke Bjørnøya som redningsbase.
– Jeg ser ikke på Bjørnøya som en løsning per i dag. Det som egentlig trengs er en innretning mellom Finmark og leteblokkene, forklarer han.
Les også: Utslipp fra ny Statoil-brønn kan gå rett til iskanten
Vil ha redningshelikopter på Johan Castberg
Nordområdeeksperten vil ikke diktere for industrien hva som er den beste løsningen, for å sikre beredskapen når oljeselskapene beveger seg lenger nordover.
– Det industrien snakker om selv nå er å finne en midtveisløsning, hvor de kan lande på en rigg eller et fartøy på veien ut, forklarer Jacobsen.
Han mener et fartøy vil være vanskelig å lande på for helikopter, fordi det vil være i bevegelse.
Derimot ser han det som naturlig at Johan Castberg får et helikopterdekk og en hangar.
.png){kind=logo}
– Hvis du ser på de feltene som er oppdaget nordvestover er det naturlig at Johan Castberg blir bygget med en base med redningshelikopter. Den ligger nesten perfekt til, midt mellom fastlandet og Bjørnøya. Det vil kunne styrke den vestlige delen av Barentshavet, påpeker Jacobsen.
Les også: Oljebransjen: – Liten forskjell på Nordsjøen og Barentshavet
– Samordning er nøkkelen
For områdene som ikke kan dekkes av et redningshelikopter basert på Johan Castberg, mener Jacobsen at nøkkelordet er samarbeid.
– Det mest fornuftige er at oljeselskapene samarbeider, når de skal bore langt nord, ved at de samkjører med noen som skal bore lenger inn mot fastlandet. Da vil de kunne få kortere delstrekninger for redningshelikopter på kanskje én time hver, i stedet for strekninger på opp mot to timer, forklarer han.
Nordområdeeksperten innser at det kan være utfordrende for selskaper å samordne boreprogrammene sine.
– Men dette er et utfordrende område. Det er ikke bygget ut samme måte som i Nordsjøen. I framtiden når ting er bygget ut vil det ikke være den samme problemstillingen, men per i dag må oljeselskapene tenke annerledes og gå mer forsiktig fram.
Les også:
Her er alle feltene som planlegges på norsk sokkel
Dette er de største utfordringene med oljeutvinning i Barentshavet
