I løpet av to timer tirsdag 11. september mistet de 343 menn av en styrke på i alt
11.400. En brannstasjon (pumpe 22 og stige 13) rykket ut med to biler og 12
mann, tre mann kom tilbake, og dette var såvidt jeg vet slett ikke den
stasjonen som ble verst rammet under katastrofen.
Ut fra min egen trening som frivillig i Industrivern vet jeg at når vi rykker ut, er det første som står i hodet å gjøre alt vi kan for å redde menneskeliv, ingen ting kan sammenlignes med den følelsen man har etter å ha «tapt» i den kampen. Selvfølgelig begår man ikke rene dumheter, men er det en sjanse til å redde
et liv til ved kanskje å tøye sikkerheten litt, er det ikke tvil om hva man
gjør.
Det er også ytterst sjelden at bygninger raser sammen under en brann slik det skjedde med WTC, jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt om sammenlignbare tilfeller i det hele tatt. Sammenrasing har da alltid skjedd etter at bygningen var utbrent. Å kritisere brannfolk som stormer inn i en brennende bygning hvor de vet at det oppholder seg mange mennesker som fremdeles er i live, men som opplagt vil trenge assistanse for å komme seg ut i trygghet, grenser derfor etter min mening til det uanstendige.
Jeg vet at det var en viss trøst for etterlatte å få vite at offisielle myndigheter regner med ca 40.000 mennesker i de to bygningene da katastrofen inntraff og altså at omtrent 35.000 av disse har kommet seg ut, svært mange med assistanse av brannfolk som hadde kommet til stede og kunne hjelpe dem. Evakuering av bygninger ved brann er et stort problem, enten bygningen er to eller 100 etasjer øy, det har vi jo også sett ved flere anledninger her hjemme. Dessverre viser det seg nesten alltid at forvirring og manglende trening i nødrutiner er den største årsaken til tap av menneskeliv når evakuering hadde vært på sin plass.
I denne forbindelsen vil jeg for øvrig gi honnør til de virksomhetene som regelmessig gjennomfører evakueringsøvelser slik at alle «faste beboere» er kjent med rutinene. Jeg har en sterk mistanke om at noe av tregheten i evakueringen som er rapportert fra WTC kan skyldes manglende slik trening. Hva var det så som tok knekken på WTC?
Selve flykrasjene gjorde selvfølgelig stor skade på de etasjene som ble direkte berørt, men ødela ellers ikke mye av bæreevnen i byggene. Det gjorde imidlertid den brannen som oppsto med store mengder antent jet-drivstoff. Jeg er blitt fortalt at dette brenner med en temperatur på ca. 2000 grader. Uansett brøt denne brannen igjennom beskyttelsen av de bærende konstruksjonene og deretter fikk temperaturen disse konstruksjonene til å mykne med det resultatet vi alle har sett.
Før selve sammenrasingen var med stor sannsynlighet de fleste som oppholdt seg over eller under de rammede etasjene fremdeles i live, jeg vet ikke om det er korrekt, men jeg har hørt at mange skal ha blitt rådet til å bli på sine plasser og ikke forsøke å ta seg ut på egen hånd. All erfaring tilsier at dette ofte ville ha vært et godt råd, en «vanlig» brann ville vært slokket uten spredning over flere etasjer.
Likevel er det kommet rapporter om flere personer som klarte å ta seg ned gjennom de brennende etasjene (fra etasjer over disse) og ut i det fri før bygningene raste sammen. Og det var neppe noen som i sine villeste fantasier forestilte seg at bygningene kunne rase før dette skjedde med den første. Da ble for øvrig også samtlige brannmenn i den andre bygningen beordret ut over sine radiosamband. For mange av dem var det dessverre for sent.
Kunne bygningene vært gjort tryggere? Selvfølgelig kunne de det. Hvorfor bygger vi ikke hus slik at de tåler å bli truffet av en jumbojet med fulle drivstofftanker? På samme måte kan vi spørre hvorfor vi ikke bygger hus som tåler jordskjelv av styrke 12? Svarene er like selvfølgelige: Vi kan ikke forestille oss at denne problemstillingen er relevant. Hvem har noen gang hørt om et jordskjelv styrke 12?Noen vil for øvrig sikkert kjenne til at like etter 2. verdenskrig ble tradisjonsrike Empire State Building truffet av et – den gang – stort bombefly.
Det fløy rett inn i bygningen omtrent 20 etasjer under toppen uten dramatiske konsekvenser for bygning eller folk som oppholdt seg høyere opp eller lavere ned i bygningen. Jeg tror det kan passe å avslutte med å sitere en av de mange sympatierklæringene som er kommet opp på brannstasjonene. Denne ble skrevet av sju år gamle Jessica: «Takk for at dere rykket inn i World Trade Center». På den neste linjen skrev hun:
«Takk for at dere redder menneskeliv», men denne linjen strøk hun ut og skrev isteden: «Takk fordi dere er brannmenn».
