– Med den kompetansen Norge har, står vi veldig godt rustet til å industrialisere nye energikilder, men for at bedriftene skal kunne utvikle ny virksomhet innen fornybar energi, må de ha tro på at dette kan kommersialiseres. Forskningen på disse områdene må rettes inn mot de områdene man tror kan lykkes kommersielt, sier Anne-Lise Aukner, administrerende direktør i Nexans Norway.
Hun har stor tro på at norsk industri kan ta en lederrolle innen alternativ energi.
– Norge har gjennom mange år bygget opp en sterk kompetanse innen energi, både på industri- og forskningssiden. Men forskning er bare starten. Bedriftene må investere enorme beløp for å komme videre, sier hun.
Industri av energi
Som toppsjef i kabelprodusenten Nexans vet Aukner hva hun snakker om. Selskapet startet i 1915 som Skandinaviske Kabel- og Gummifabriker A/S. Knapt 20 år senere kom amerikanske ITT inn som eiere. Selskapet skiftet navn til Standard Telefon- og Kabelfabrikk (STK), som hånd i hånd med framveksten av kraftkrevende norsk industri vokste seg stor som leverandør av strømkabler.
STK ble til Alcatel og senere Nexans, og i takt med «petroleumifiseringen» av norsk økonomi ble selskapet største leverandør av såkalte umbilicals, kabler som benyttes til kontroll av undervannsinstallasjoner. Det er stålrør, kraftkabler og fiberoptiske kabler i skjønn forening, levert blant annet til Snøhvit-feltet.
Nå er selskapet involvert i utviklingen av StatoilHydros offshore vindturbin, Hywind. Energien som produseres flere titalls mil fra land skal føres til land via kraftkabler utviklet av Nexans i Norge.
– For Hywind er den største utfordringen at havvindparker er kostbart å etablere. Vår utfordring er å få dette ned på et fornuftig kostnadsnivå. Det må enten gjøres ved at man bygger det billigere eller at det kommer bedre støtteordninger, sier Aukner.
Viktig med langsiktighet
Uansett tror Nexans-sjefen det vil ta så mye som ti år før havvind har blitt industri, noe hun påpeker er kort tid i et energiperspektiv.
– Men vel så viktig er det å ta i bruk de teknologiene som allerede ligger der, som landbasert vindkraft, bedre utnyttelse av vannkraften og oppdatere elnettet, sier Aukner, som var medlem av strategigruppen til Energi 21, som i februar leverte en norsk FoU-strategi innenfor energisektoren.
– Det som er viktig er at det er langsiktighet i rammevilkårene. Brå kast og vendinger er vanskelige å forholde seg til. Det må være forutsigbarhet, mener Nexans-sjefen.
Teknomiljøene avgjørende
Uansett må industrien satse globalt. Selv om Nexans Norway har levert kraftkabler langs store deler av norskekysten, går 60 prosent av omsetningen til utlandet. Offshore vindkraft, solenergi, bølgekraft, CO 2-rensing eller hva det skal være av ny energi, er teknologier som er så dyre å utvikle at Norge alene ikke er stort nok som marked.
– Det er en realitet at vi lever i et høykostland. Det betyr at vi må ha produkter med et svært høyt teknologisk innhold, og vi må produsere på en så effektiv måte som mulig. For å klare dette må de ansatte ha veldig høy kompetanse. Derfor er teknologimiljøene veldig avgjørende for rekrutteringen, sier hun og legger til at man i perioder har slitt med lav søking til elkraftstudiet på NTNU. Men etter at studiet skiftet navn til energi og miljø, har pilen pekt oppover.
Det har også gjort det enklere å rekruttere kvinner til studiet, og dermed også som en konsekvens av det til industrien, som har slitt med lav kvinneandel. Kun ti prosent av de ansatte i Nexans er kvinner.
– Det som har vært utfordringen er at det er få kvinner som søker. Det er en mannsdominert bransje, og det har vært et lite grunnlag å rekruttere fra. Men nå merker vi at det blir flere kvinner på teknologisiden, avslutter Aukner.
