Lederen i TU nr. 20/01 forteller oss nok en gang om den dystre situasjonen for maritim høyere utdanning. En nedgang på 50 prosent i søkermassen syntes jeg imidlertid hørtes noe dramatisk ut, så jeg gikk inn på Samordna opptaks nettsted:
http://www.so.uio.no/statistikk/01/kjetil.html#tabell1 (se link nederst på siden).
Helt nederst på siden fortelles det vitterlig om en nedgang på 20 prosent i primærsøkermassen. Ille nok, men altså ikke 50 prosent.
Som løsning på problemet må den maritime næringa komme mer på banen, ifølge lederen i TU. Jeg tillater meg å være noe mer konkret: Det store problemet innen maritim høyere utdanning er praksisplasser etter endt skole. Et voldsomt flertall av oss som tar nautisk (dekk) og marinteknisk (maskin) høgskoleutdanning, satser på en karriere på sjøen, i alle fall for en stund. Men for å få seile som underordnet styrmann/maskinist er vi avhengig av minst 12 måneders fartstid som kadett, dvs. under et opplæringsprogram.
I motsetning til de som tar utdanninga via videregående skole og teknisk fagskole, finnes det ingen virksom ordning for å organisere og finansiere opplæringsplasser for oss høgskolestudenter. Utdanninga blir nok umiddelbart mer attraktiv det øyeblikket noe slikt er stablet på bena. Rederiene er vel den mest naturlige adresse for en slik henvendelse, men muligens må også myndighetene på banen med en slags gulrot før vi får noe fortgang.
