Strekkstagene ble ødelagt og fjellet flyttet seg halvannen meter da NVE forsøkte å få Veslemannen til å rase ut i oktober i fjor. Det gikk også flere mindre skred og steinsprang. Men fjellpartiet, som siden 2014 har ført til at de nærmeste beboerne i Romsdalen er blitt evakuert fem ganger, ble hengende.
De siste to ukene er det igjen registrert økende bevegelser i Veslemannen, men seksjonssjef Lars Blikra i NVE sier vanningen ikke kommer til å bli gjenopptatt i 2018.
– Det er en totalvurdering som ligger bak avgjørelsen. Når vi setter kostnader og bruk av tid og mannskaper, opp mot hvor få som tross alt er berørt av situasjonen, og hvor usikkert det er at vanningen vil ha ønsket effekt, så har vi kommet til at vi ikke vil gjøre noe nytt vanningsforsøk i 2018. I utgangspunktet var dette også en test for å se på effekten av ekstra vanntilførsel, og vi visste at det heftet stor usikkerhet til resultatet av vanningen.
Blikra utelukker imidlertid ikke at vanningen av Veslemannen kan bli tatt opp igjen på et senere tidspunkt.
Slapp ut 284.400 liter
Vanningsanlegget på Mannen består av en pumpe i vannet Børtjørna, 1071 meter over havet, som sender vann opp til en 20.000 liters tank på Mannen i 1290 meters høyde. Fra denne tanken fordeles vann til to 9.000 liters tanker lenger fram på fjellplatået. Fra hver av de tre tankene går det en slange ned til den mest aktive sprekken i øvre del av Veslemannen.
Det ble satt igang vanning to ganger i oktober i fjor, begge gangene etter at bevegelsene i fjellet hadde økt slik at NVE satte opp farenivået for skred til rødt. Det første forsøket varte fra 2. til 8. oktober, mens det siste varte fra 12. til 18.
Man forsøkte både å slippe ut vann fra alle tre tankene samtidig, og fra bare en eller to tanker. I tillegg ble det i perioder tilført vann kontinuerlig med direkte overløp fra pumpe.
Til sammen ble det sluppet ut 284.400 liter vann, men det var i tillegg tildels kraftig nedbør og snøsmelting mens vanningen pågikk.
- Naturkatastrofer: Kraftige orkaner blir raskt villere enn for 30 år siden
Må ha mer vann på større område
NVEs evalueringsrapport etter vanningsforsøkene konkluderer med at man trolig må ha et kontinuerlig utslipp av vann, som er like stort som når man slapp ut vann fra alle de tre vanntankene samtidig, for at bevegelsene skal bli store nok til å få Veslemannen til å rase ut.
Det betyr at kapasiteten på anlegget må mer enn syvdobles, fra cirka 5400 til 40.000 liter i timen, og at vannet må fordeles over et større område av Veslemannen. For å få til det, trengs det flere pumper, og man må ha flere vannslanger med større dimensjoner enn i dag.
Kostnadene ved å gjennomføre en slik utbygging av vanningsanlegget, er beregnet til cirka 2,5 millioner kroner.
Nye bevegelser
Bevegelsene i Veslemannen følger et nokså fast mønster gjennom året. Når det blir minusgrader, og vannet fryser, stabiliseres fjellmassene, og bevegelsene avtar. Mens bevegelsene øker utover sommeren og høsten. Vanningsforsøkene i oktober ble påvirket av at vinteren satte inn, både fordi utstyret frøs, og fordi nedbør kom som snø, og ikke påvirket fjellets bevegelser nok.
De to siste ukene har imidlertid Veslemannen begynt å bevege på seg igjen.
– Bevegelsene vi ser nå (51 millimeter i uke 19 og 77 millimeter i uke 20), er isolert sett større enn terskelverdiene for å heve farenivået fra grønt til gult for Veslemannen, men det dreier seg om en mindre blokk på cirka 20x20 meter, som vi vurderer at ikke utgjør en fare for bebyggelse. Vi mener heller ikke den er stor nok til å dra med seg større masser. Hadde vi trodd det, ville vi økt farenivået, sier Blikra.
– Skyldes disse bevegelsene vanningsforsøket i fjor høst?
– I den nedre delen av Veslemannen er det en front som ser ut til å holde ting på plass. Derfor har bevegelsene gjennomgående vært større i øvre del av Veslemannen enn den nedre. Men denne fronten blir jo hele tiden utsatt for knusninger, og vil bli svakere etter hvert som tiden går. Bevegelsene vi ser nå, ville sannsynligvis skjedd uansett, men nedbrytingen av fjellet er en kontinuerlige prosess, og kan nok også være påvirket av den ekstra belastningen fra vanntilførselen i fjor høst.
– Er en av grunnen til at dere ikke vil bygge ut vanningsanlegget, at dere tror sjansen er stor for at skredet utløses naturlig?
– Nei, det er ikke en del av argumentasjonen. Men det kan godt være at det blir slik. Vi ser at naturlig nedbør er en avgjørende faktor for hvor mye fjellet beveger seg. Også under vanningsforsøket i fjor, var bevegelsen størst når det regnet samtidig, forteller Blikra.
- Leirraset på Sørum: Ingeniør advarte i to år om rasutsatt område
For farlig å erstatte utstyr
Under vanningsforsøkene i oktober var hastigheten på fjellet en kort periode oppe i 50 centimeter i døgnet, og i måneden fram til vanningen ble avsluttet, flyttet fjellet seg 152 centimeter.
Dette er de største bevegelsene som noensinne er målt i Veslemannen, og strekkstagene som har registrert bevegelsene i fjellet, ble til slutt strukket helt ut, og ødelagt.
Veslemannen overvåkes også med radar, og den har forsynt NVE med gode data til tross for at det har ligget mye snø i fjellpartiet som overvåkes. Men NVE vil ha to uavhengige målesystemer på et så ustabilt fjellparti. De ødelagte strekkstagene skal derfor erstattes. Men det er blitt for farlig å montere nye stag på samme sted, forteller Blikra.
– Vi tar ikke sjansen på å sende folk ned for å montere nytt utstyr. For å komme til, må man ned i ei kløft med mye løst fjell og stein som ramler ned. Så det er ikke lenger akseptabelt, sier han.
- Tunnelras i norsk kraftverk: Turbiner fra 1950 måtte overta
Wire eller radar?
Først når snøen på fjellet er smeltet, vil NVE bestemme seg for hva slags overvåking som skal erstatte de avslitte strekkstagene.
Sannsynligvis vi det bli montert annen type strekkstag med vaiere som gjør det mulig å unngå montering i de farlige områdene, eller en ekstra radar.
Lars Blikra sier at NVE var i dialog med Rauma kommune, som informerte beboerne under Mannen, i forbindelse med vurderingen om å avblåse vanningsforsøkene. I følge Blikra har NVE ikke fått noen innvendinger mot avgjørelsen.
- Bedre flomvarsling: Satellitter overvåker snøsmeltingen i Norge
