Den britiske marineoffiseren og polarforskeren James Clark Ross lokaliserte polen for første gang i 1831 etter en strabasiøs reise der skipet var frosset fast i isen i fire år.
I 1904 fant vår egen Roald Amundsen polen igjen, og oppdaget at den hadde flyttet seg minst 50 km siden Ross´ målinger.
Og den magnetiske nordpolen har fortsatt å bevege seg nordover med en gjennomsnittsfart først på 10 km per år, senere med 40 km per år.
I øyeblikket befinner den seg i det nordlige Canada omkring 600 km fra Resolute Bay.
Hvis forflytningen vedvarer, vil den forlate Nord-Amerika og dukke opp i Sibir i løpet av noen få tiår.
Jordens magnetfelt endrer seg på andre måter også - for eksempel har styrken avtatt 10 prosent i løpet av de siste 150 år.
Det er lite sannsynlig at magnetfeltet er i ferd med å kollapse for så å skifte polaritet slik det gjorde for omkring 780 000 år siden, mener forskerne.
Derimot kan svekkelsen vise seg å være en del av en såkalt stille periode, som kan vare i hundrevis av år.
En stille periode vil kunne ha betydelige konsekvenser lokalt: Over det sydlige Atlanterhav har en vedvarende svekkelse gitt redusert beskyttelse mot naturlig stråling utenfra.
Dermed er lavbane-satellitter som passerer over området - kalt den sydatlantiske anomali - mer sårbare.
