Bergen: En av foredragsholderne, Tommy Jetmundsen i Eni Norge, tok oss med på en tidsreise for målestasjonen for råolje som han er ansvarlig for på Goliat-plattformen.
Les: Mangelfull kvalitetssikring av målesystemer kan ha en svært høy pris
Fra Larvik til Korea
Vi presenterte de tekniske fakta i Automatisering 2/2012, som størrelsen på 18 ganger 7,6 meter og vekten på 100 tonn. Kapasiteten er 8000 kubikkmeter i timen, fordelt på fire tolvtommers, seksstrålers ultralydmålere med strømningsrettere i hvert sitt rør. Det er redundant trykk- og temperaturinstrumentering, og alle målesignalene går inn i flow-computeren.
Målestasjonen ble bygget i Larvik, og sendt til Hyundai Heavy Industries’ verft i Sør-Korea, hvor den og tilhørende utstyr ble montert. Det har vært forsinkelser med plattformen. Noe skyldes treg dokumentasjonsflyt, forståelse av norsk regelverk og mangelfull spesifikasjon av Ex-utstyr. Plattformen har en høyde på 75 meter og en diameter på 112 meter. Ifølge Jetmundsen skal den runde kolossen være i drift i slutten av 2014, men det er risiko for ytterligere forsinkelser.
Les: Måleteknologi-nestor Alf Erling Smørgrav hos FMC Kongsberg takker av
Tett oppfølging
Men i dag er det altså erfaringer med bygging av målestasjonen som står i søkelyset. Jetmundsen forteller at koreanerne er veldig dyktige, men at det har vært nødvendig med tett oppfølging hele veien, nesten daglig. Det kan skyldes kulturforskjeller og kompetanse.
Vi spoler noen år tilbake, før målestasjonen ble bygget. Han peker på at det var nødvendig med kompetanse langt utover det rent måletekniske, som fittings, materialteknologi, elektro, standarder og regelverk.
- Vi etablerte tidlig et godt multidisiplint team, og det har vi hatt god nytte av, sier han.
Les: Statoils rørbøyemaskin avslører havdypets hemmeligheter
Full FAT i Norge
Jetmundsen forteller at prosjektteamet sørget for å få med alle detaljer i forespørselen (RFQ) for å redusere antall endringsordrer. Alle underleverandørene, mange av dem utenlandske, måtte også bekrefte at alt utstyret ville møte kravene i Norsok.
Jetmundsen laget en informasjonsbok for å gjøre alle involverte parter kjent med aktuelle spesifikasjoner, krav, lover og regler.
Eni kjørte en full fabrikktest (FAT) på målestasjonen i Larvik, som skulle være så realistisk som mulig. Det ble en full væsketest, med flow-computer, skjermbilder og alarmhåndtering i drift.
- Vi ville sørge for at vi kunne fikse mest mulig før stasjonen skulle sendes til verftet, forklarer han.
Les: Edvard Grieg spiller tungt på tilstandsbasert vedlikehold
Absolutt multidisiplint
Jetmundsen oppsummerer de viktigste erfaringene så langt med å trekke frem viktigheten av skikkelig forarbeid (i forespørselen), å involvere erfarent driftspersonell i alle faser, tverrfaglige oppfølgingsteam, skikkelig sporing på dokumentasjonsflyten og være tett på byggeprosessen hele veien.
- Det gjør det lettere å se avvikene før de utvikler seg til problemer, sier han.
Engineeringselskapene Aibel og Aker Solutions har også blitt invitert til å ta pulsen på design og prosjekter med målestasjoner. Stig Nordheim hos Aibel understreker at målesystemer er multidisipline pakker, og at de må følges opp som dette. Det er ikke nok med eksperter på måleteknikk.
- Søk assistanse hos andre disipliner som materialteknologi, som metallurgi og overflatebehandling, oppfordrer han.
Les: Statoil har suksess med trådløse gassdetektorer på Gullfaks
Felles styringstrøbbel
Odd Andresen hos Aker Solutions forteller at målepakkene typisk starter tidligere i utbyggingsprosjektene, og at det derfor tar lenger tid før spesifikasjonene blir frosset. Samtidig øker leveranseomfanget. I tillegg til selve stasjonen for fiskale målinger, kommer gjerne systemer for måling av brenn- og fakkelgass, allokering, flerfase, utslipp, diesel og hydrokarbonbalanse inn i leveransen.
- Det kan trekke søkelyset bort fra selve målestasjonen, mener han.
Motivasjonen for å putte alle eggene i samme kurv skal være et felles, og bedre styringssystem. Ifølge Andresen har Aker Solutions opplevd at styringene i slike tilfeller kan bli kompliserte, rett og slett fordi leverandøren sjelden har kompetanse på alle målingene som skal inn i systemet.
Splitter styringen
Men det er lys i enden av tunellen. Han forklarer at trenden med felles kontrollsystem er i ferd med å snu. På de siste prosjektene har kundene spesifisert to styringssystemer, ett for den fiskale delen og ett for resten av målingene. Det synes Andresen er bra.
Han snakker mye om nettopp styringen for disse målesystemene, som normalt blir integrert med SAS (sikkerhets- og automatiseringssystem). Det kan være krevende å få til en god kommunikasjon mellom dem. Årsakene skyldes at det ofte er ulike kontrollsystemer, og at brannmurer og andre datasikkerhetsmessige barrierer kan hindre en smidig integrasjon. Dessuten skulle Andresen hatt klare linjer for om det er SAS eller målesystemet som skal sette alarmgrensene.
Les: Gasskromatograf (GC) kan installeres i eksplosjonsfarlige områder og analysere væskestrømmer
IO for alle penga
Informasjonen fra målesystemene skal typisk lenger enn til SAS. Ifølge Andresen blir det stadig mer vanlig at 100 prosent av dataene fra målestasjonene skal være tilgjengelig for integrerte operasjoner (IO), både til driftssentre på land og eksterne eksperter globalt.
Over til drift
Harald Denstad hos Statoil har sett på idriftsettelse av fiskale målestasjoner og påfølgende overføring til driftsorganisasjonen. Han forteller at det ikke bare er å trykke på startknappen, og illustrerer dette spøkefullt med et lysark som kun inneholder en slik knapp og teksten «Trykk på knappen. Håp på at det går bra!»
Les: Gassdensitets- og spesifikk gravitasjonsmålere fra Micro Motion har nøyaktighet på ±0,10 prosent
Volumsprekk
Denstad sender først en pekefinger til de som designer kapasiteten av målestasjonene. Volumet kan bli større enn planlagt, spesielt i starten, og han viser til et anonymt eksempel hvor målestasjonen var designet for 10 000 oljeekvivalenter, men det endte med 15 000.
Han peker også på viktigheten av at fiskale målinger og allokering må være tett koblet.
Som Tommy Jetmundsen i Eni Norge ovenfor, trekker også Denstad frem kompetanse som alfa og omega. Statoil har opplevd manglende kompetanse i enkelte måleprosjekter, men vil ikke skylde på leverandørene.
- Det er noe av prisen når sluttbrukerne headhunter måleteknisk personell fra leverandørene, medgir Denstad.
Les: Gassmåler fra Honeywell har både nøyaktighet og repeterbarhet på 0,1 prosent
Stemoderlige flerfasemålinger
Han mener energiselskapene må ta på seg noe opplæring i prosjektene. Samtidig ser Denstad for seg at selskapet kan sette krav til å redusere kostnadene for igangkjøring. Også driftsfasen kan bli barbert.
- Vi må satse på vedlikeholdsstrategier som er gode nok, forteller han.
Denstad trekker også frem den store forskjellen innenfor måling mellom topside og subsea. Han mener at flerfasemålinger og gassløft blir stemoderlig behandlet. Årsakene kan være flere. Noen ganger er det vanskelig å få innpass, spesielt i såkalte fast track-prosjekter, hvor subsea-delene er i gang før PUD.
Les: Redundandt, firestrålers ultralyd LNG-måler fra Daniel/Emerson har en linearitet på 0,15 prosent
Full integrasjonstest onshore
Han stiller også spørsmål ved om sluttbrukerne generelt har nok multidisiplin kompetanse på flerfasemålere, altså i tråd med budskapet fra Stig Nordheim hos Aibel.
Denstad avrunder med erfaringer som har vært nyttige, for eksempel grensesnittet og integrasjonen mellom subsea- og topside-systemene. I et par nyere prosjekter har Statoil satt opp komplette testsystemer på land for å teste ut samspillet mellom systemene subsea, SAS og allokeringssystemet.
- Det har vi spart mange offshoretimer på, sier han.
Les: Ultralyd mengdemåler for olje og gass fra GE PanaFlow er SIL- og Atex-godkjent
