Av TORE MYRVOLD
I september starter et av landets største og mest utfordrende byggeprosjekt: Det nye universitetssykehuset i Trondheim. Helsebygg Midt-Norge, tidligere kalt RIT 2000, er byggherre for prosjektet som omfatter ca.186.000 m 2 sykehus og undervisningslokaler i bydelen Øya i Trondheim.
Parallelt med utbyggingen skal dagens St. Olavs Hospital opprettholde full drift for etter hvert å ta i bruk det nye universitetssykehuset.
Byggefase1 ble vedtatt i Stortinget i vår, og ble i desember kostnadsberegnet til ca. fem milliarder kroner. Byggefasen består av Laboratoriesenteret, Kvinne-barnsenteret, Nevrosenteret, Pasienthotellet samt tilhørende teknisk forsyning og kulverter. Utbyggingen innledes i midten av september i år og utgjør omtrent halve sykehuset, ca. 90.000 m 2. Byggefase en er planlagt ferdig i 2006.
Samarbeid avgjørende
Både Helsebygg Midt-Norge og entreprenører vil bli stilt overfor store og interessante utfordringer i prosjektet. Alle sentrene vil i lange perioder ha parallelle byggeaktiviteter som stiller store krav til planlegging og styring. Det er mange faktorer som vil påvirke fremdriften, både innenfor de enkelte sentra og ikke minst ytre påvirkninger. Det vil i de mest hektiske periodene være rundt 700 personer sysselsatt med bygging.
For å sikre at prosjektet når sine mål innenfor de gitte rammene, er det avgjørende med et nært og godt samarbeid mellom byggherre og entreprenører. Dette må skje gjennom god kommunikasjon og felles forståelse for utfordringene.
Helsebygg Midt-Norge har kompetanse innenfor overordnet prosjektstyring av integrerte, store byggeprosjekter og skal sikre totaliteten i forhold til prosjektering, bygging, utstyrsleveranser og innflytting. Entreprenørene skal utarbeide fremdriftsplaner for egne arbeider basert på egen erfaring og kompetanse i tillegg til gitte forutsetninger fra byggherre. Disse planene vil inngå i den totale planen for hele prosjektet for koordinering av alle aktørene og samkjøring av viktige milepæler.
Styring mot målet
Entreprenørenes og byggherrens planer skal samordnes og fremdrift måles på en enhetlig og systematisk måte, slik at man kan følge utviklingen og analysere konsekvenser i hvert senter, og for hele prosjektet.
Helsebygg Midt-Norge har lagt opp til moderate rapporteringskrav, bare med opplysninger som er nødvendige for å sikre styring og måloppnåelse. Prosjektledelsen er altså ikke ute etter store, omfattende og detaljerte rapporter. Søkelyset vil være rettet mot det som til enhver tid er kritisk for tidligst mulig å identifisere avvik og forebygge forsinkelser.
Helsebygg Midt-Norge ønsker at alle aktørene ser nytten av å planlegge sitt arbeid og samtidig ha forståelse for at det er mange interesser å ta hensyn til. Det ligger store økonomiske gevinster i god tids- og ressursplanlegging.
I den grad entreprenørene ønsker det, vil Helsebygg stille ressurser til rådighet for å utarbeide planer og etablere rutiner innen prosjektstyring. Prosjektet er ikke vellykket om bare én part lykkes. Alle skal vinne på prosjektet.
