– Penger?
– Ja, ledelsen tilbyr meg tre månedslønner for at jeg skal slutte frivillig, sa han.
– Aha. De har forstått at de har sagt deg opp på usaklig grunn. Nå prøver de å kjøpe deg ut, sa jeg.
– Det stemmer nok, sa han.
– Hva synes du om det?
– Det er jo litt mer fristende enn bare en månedslønn, sa han.
– Du vurderer det?
– Vurderer og vurderer. Men det er ikke spesielt trivelig her for tida, så det kunne jo være en grei løsning, sa han.
– Jeg skjønner det. Men oppsigelsen vil garantert bli kjent ugyldig, og det spørs om styret har noe annet valg enn å sparke direktøren, sa jeg.
– Jeg hører hva du sier, sa han.
– Tre månedslønner er lite penger hvis du ikke får deg ny jobb, sa jeg.
– Det er sant. Trygd frister ikke akkurat, sa han.
– Jeg synes du skal takke nei til tilbudet, og avvente situasjonen, sa jeg.
– Kanskje de kommer med et nytt og bedre tilbud. Tilbyr de meg en fallskjerm, skal jeg vurdere saken seriøst, sa han.
– Da får ledelsen det slik de vil, sa jeg i det Gammel-Erik kom sjokkende mot oss.
– Karer. Har dere hørt siste nytt om traineelønna?
– Du mener lønna til han som tar jobben min? Hva med den?
Andreas så på ham med mørknende blikk.
– Ingeniørmangelen er så stor at ledelsen tilbyr sign-on-fee til nye traineer. Traineer får penger for å si ja til jobben, sa Erik.
Andreas Ohm hadde fått rykninger i kinnmuskulaturen.
– Det har vi altså råd til? Mens vi er nødt til å spare penger? Hvor mye har vår nye trainee fått?
– Han har visst fått tre månedslønner, sa Erik.
