Den eller de som løser problemet med rensing av avgassene fra kraftverk, samt finner nye løsninger for å generere kraft som gjør det enklere å rense CO2 fra avgassene, kan både bli rik og berømt.
Felles for områdene det forskes på, er at det i liten grad satses på rensing av eksos fra gassturbiner. Årsaken er at CO 2-mengden fra gassturbiner er lav. Kun 3 - 4 prosent av innholdet i avgassene er CO 2 , mens for kullkraftverk er de samme tallene 12 - 14 prosent.
- Et tradisjonelt anlegg med aminrensing vil dermed gi 3 - 4 ganger så mye CO 2 ut per prosessert kubikkmeter av gass, som fra et gasskraftverk med den samme investering og driftskostnad. CO 2 herfra vil derfor bli langt billigere enn CO 2 fra et gasskraftverk basert på turbiner, forteller Marius Noer i Elsam. Elsam er i dag Danmarks største produsent av kullkraft.
Gips
En bieffekt av CO 2-rensing ved kullkraftverk, er at aminrenseanlegget også vil fjerne de siste rester av SO 2 og NO x. SO 2-rensingen av kullkraftverkene har vært lønnsomm butikk. Avfallsproduktet går i sin helhet i dag til gipsproduksjon. Nesten all gips produsert i Europa er basert på avfall fra kullkraftverkene. - Men et marked for CO 2 synes uklart, og vi vil ikke rense avgassene før det finnes et kommersielt marked, understeker Noer.
Men den store forskjellen i CO 2-mengden i avgassene, medfører også at flere land i Europa langt på vei kan klare sine CO 2 -forpliktelser ved å erstatte kullkraftverkene med gasskraftverk. Prognosene som EU har for kraftgenerering i 15 medlemsland antyder dette, vel og merke før årets utvidelse hvor olje og kull-forbruket mer enn halveres frem til 2010.
Til sementproduksjon
Den lave mengden CO 2 i avgassene fra gasskraftverkene kan være til til nytte dersom kraftverket står i tilknytning til annen industri. En mulig plasseringer for det planlagte gasskraftverket i Grenland, er nettopp ved sementfabrikken i Brevik. Norcems anlegg er et av de største punktutslippene i Norge for CO 2, siden kull er hovedbrenselskilden for kalkbrenningen i forbindelse med sementproduksjonen.
Den lave konsentrasjonen av CO 2 i eksosgassen fra gassturbiner, kan medføre at eksosen kan føres inn som fødeluft til sementovnene. - Eksosen er i alt vesentlig luft. Vi skal derfor gjennomføre en studie for å se på hva vi får ut av å bruke eksosen som luft for ovnene. Vi skal se på hvordan det vil påvirke sementproduksjonen, forteller Hans Aksel Haugen i GassTek.
Rakettteknologi
En helt annen metode å løse CO 2-problemet på, er å bruke en annen teknologi til å skape energi på, for eksempel bruk av naturgass. Lyse Gass, Clean Energy Systems, Norges Forskningsråd og det amerikanske Energidepartementet samt Shell, vil bygge ut et 40 MW forsøksanlegg i Risavika, utenfor Stavanger. Prosjektet som er planlagt av Lyse og CO 2 Norway kalles Zeng (Zereo Emission Norwegian Gas). Det er basert på en amerikansk teknologi utviklet av selskapet Clean Energy systems. Et selskap opprettet av gamle rakettmotorkonstruktører.
De har basert seg på teknikk kjent fra rakettmotorer hvor flytende oksygen og naturgass eller hydrogen brukes som brennstoff. I dette tilfellet brukes naturgass. Når naturgassen sendes inn i et brennkammer sammen med oksen, dannes damp og CO 2. Dette sendes da inn i en tradisjonell dampturbin som kan tilkoples en generator. Ut på andre siden kommrt vann og CO 2, hvilket er lett å skille. CO 2-fangst blir enkelt.
Oksygenet dannes ved en membranutskiller. Damptrykket er på 30 - 40 bar. Dette gir en virkningsgrad på 45 - 48 prosent. Anlegget i Risavika skal være et forsøksanlegg. Sammen med underleverandører vil prosjektet søke å øke damptrykket til 85 bar. Da vil virkningsgraden bli bedre og det blir enda enklere å skille ut CO 2.
