Protokollen etter styremøtet i Enova 14. juni i år er dyster lesning for de som ønsker hurtig energieffektivisering.
I vurderingen av såkalt strategisk risiko skriver statsforetaket at de ved utgangen av 2012 og i juni lå bak skjemaet som er satt opp for å nå sitt mål om å gi støtte til prosjekter som gir energi- og klimaresultater tilsvarende 6,25 TWh fornybar fra 2012 til 2015.
Enova mener «det er en betydelig risiko» i kjernemarkedene.
Trenger taktskifte
Årsakene er «svak prosjekttilgang» og at det mangler store energiprosjekter.
Svake eksportmarkeder gir lave investeringsforventninger i industrien, og lave energipriser gir «svake insentiver til å investere i energirelaterte prosjekter».
Enova er derfor «avhengig av et snarlig taktskifte».
Store energi- og klimateknologiprosjekter kan dessuten utfordre Enovas økonomiske rammer.
I sin vurdering av strategisk risiko for endrede rammebetingelser kommenterer statsforetaket Enova også sitt forhold til eieren, Olje- og energidepartementet.
«Instruks fra eier og bestemmelser i tildelingsbrevet innfører nye krav som kan utfordre måloppnåelsen», skriver de.
Det eneste positive som trekkes frem er at det skal være «god interesse for teknologiprosjekter».
Les også: Her er Norges største solfangeranlegg
På etterskudd
Fra 1. januar 2012 til 30. juni i år innvilget Enova støtte til prosjekter med et samlet kontraktsfestet energiresultat på 2, 174 TWh.
Det gjør at Enova nå ligger 0,2–0,3 TWh bak skjemaet for å nå målet om 6,25 TWh i 2015, opplyser Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad til Teknisk Ukeblad.
Enova-sjefen mener situasjonen ser lysere ut enn man kan få inntrykk av når man leser referatet fra styremøtet.
– 6,25 TWh er et krevende mål, og det er litt usikkerhet i de enkelte sektorene. Det er noen risikomomenter her som gjør at vi følger ekstra godt med. Men dette er ikke noe ekstraordinært. Husk at dette er en ren risikovurdering, og da er vi opptatt av å vurdere hva som kan gå galt og gjøre forebyggende tiltak. Foreløpig er det ikke mer dramatikk rundt dette enn at man kan nå målet med hardt arbeid, sier Nakstad.
Krevende Karmøy
Han legger ikke skjul på at Hydros planer om å bygge pilotanlegg på Karmøy er ett av prosjektene som kan utfordre Enovas økonomiske rammer.
Pilotanlegget skal koste 3,5 milliarder kroner, og Hydro søker Enova om støtte til 1,8 milliarder kroner.
– Dette er et spennende prosjekt, og er i tråd med vårt utvidede mandat, men det er utfordrende med tanke på våre rammer, sier Nakstad.
På noen områder går det også bedre enn ventet, understreker han.
– På fornybar varme er støttenivået økt, noe som har gitt bedre uttelling enn planlagt. Innenfor industri har vi flere prosjekter enn forventet, men av mindre størrelse. Interessen rundt passivhus i nybygg har også vært formidabel. Så stor har interessen vært at kriteriene for å søke støtte nå er strammet litt til. Innenfor rehabilitering av eksisterende bygg har vi lansert nye tilbud og forventer økt aktivitet i tida framover, forteller Nakstad.
Les også: – For mange dårlige vindkraftprosjekter i Norge
– Ikke meningen
– Hvilken instruks fra eieren i tildelingsbrevet er det dere sikter til som kan utfordre måloppnåelsen?
– Der må vi erkjenne at protokollen fikk en litt for bestemt og konkret form, noe som slett ikke var meningen. I den fireårige avtalen med OED har vi et stramt målbilde. Det er naturlig at styret og administrasjonen følger nøye med på tildelingsbrevet på årlig basis, og at man ikke får ytterligere ønsker i brevet som skaper problemer for måloppnåelsen. Men vi er ikke der i dag at vi opplever at departementet har strammet til.
– Det er heller en refleksjon fra vår side om at vi må være åpne og tydelige overfor departementet om status og risiko både i det korte og det lange løp og om resultatene av ytterligere føringer som kan komme gjennom tildelingsbrevet. Dette mener vi er helt naturlig, sier Nakstad.
Les også:
– Energisparing gjennom effektivisering er en illusjon
