Det er Håkon S. Andersen i ingeniørselskapet Dr. techn. Olav Olsen, som sier dette. Ingeniørselskapet har utviklet et nytt konsept med flytende havvindmøller (OO-Star Wind Floater). Konseptet utmerker seg blant annet med bruk av en stjerneformet pongtong, som binder sammen tre hjørnesøyler og et senterskaft og som sammen danner betongskroget eller flytelementet. Dette bygger på teknologien som dannet grunnlaget for de tidlige fasene av norsk oljeindustri.
Konseptet egner seg dermed godt for bygging, montering og drift i grunnere farvann, samtidig som skroget vil kunne takle tung topplast i form av store turbiner.
Denne nye typen flytende havvindmølle gjennomgikk nylig vellykkede bølgetester i modelltank ved Sintef Ocean i Trondheim.
- Under planlegging: Havvindmølle som er over to ganger så høy som Oslo Plaza
- Haster med testpark
– Neste trinn i utviklingen av konseptet er testing i full-skala med bygging og prøvedrift av en større vindmølle til havs, sier Håkon S. Andersen. Han legger til at Dr. techn. Olav Olsen er et rådgivende ingeniørfirma som trenger å ha med seg solide partnere, større industrielle aktører, som kan dra dette videre.
– Bygging av en større testmølle vil kreve mye kapital, sier Andersen, som legger til:
– Får vi med oss samarbeidspartnere og nødvendig kapital, kan kysten ved Karmøy være en aktuell plassering og testplass. Der finnes allerede grunnlagsinvesteringer og infrastruktur fra da Statoil plasserte ut demoversjonen av verdens første flytende havvindmølle, Hywind. På Karmøy kunne vi raskt komme i gang med tester i fullskala, sier Håkon S. Andersen i ingeniørfirmaet Dr. techn. Olav Olsen.
Infrastruktur på plass
Helt siden 2009, da Statoil plasserte ut sin Hywind-mølle, har et testsenter, Metcentre, vært under oppbygging. Metcentre skal legge til rette for prøvedrift av ny tekonologi knyttet til havvindmøller.
– Vi kan tilby infrastruktur blant annet i form av strømkabel fra havet og inn på høystpentnettet på land, sier daglig leder Arvid Nesse i Metcentre. Han sier videre at senteret også kan formidle kontakt med en allsidig lokal verfts- og serviceindustri, som er nødvendig når nye vindmøller skal bygges, utplasseres og senere vedlikeholdes.
Mecentre, som har Statoil, Haugaland Kraft, Rogaland Fylkeskommune og Karmøy kommune som sine største eiere, disponerer flere konsesjoner for plassering av vindmøller til havs, både ei mil fra land og et par kilometer fra land. I følge Nesse er senteret nå i dialog med åtte ulike selskaper som vurderer å teste sin nye flytende havvindteknologi i Norge.
- Anbefalte fem områder i 2013: - Bare ett av disse er egnet for flytende havvind
Stortinget vil bygge
Men lederen av Metcentre er skuffet over at ikke norsk statlig risikokapital er blitt mer tilgjengelig.
– Det kan se ut til at statlige Enova, med sin årlige kapital på tre milliarder kroner, er blitt mer restriktiv enn før, sier Nesse.
Like før jul gikk Stortinget inn for at det skal bygges et par demoparker for flytende havvindteknologi i Norge. Stortinget pekte ut Enova som myndighetenes viktigste finansielle redskap til å få realisert dette.
Petter Hersleth, strategisjef i Enova, uttalte under et havvindseminar i Bergen nylig at Enova kan gi betinget lån som dekker inntil 60 prosent av kostnadene i slike prosjekter. Ifølge Hersleth er betingelsen at hvis en har suksess, må lånet betales tilbake. Men hvis du feiler med teknologien kan lånet ettergis.
Enovas strategisjef pekte videre på at her er det snakk om utfordrende lange løp som krever mye penger.
– De som skal søke støtte må være solide og ha en ekstremt god gjennomføringsevne. Aktørene må ha mulighet til å betale tilbake lånet, uten å bruke konstanstrømmen fra prosjektet, sa Hersleth.
Statoil satser på Hywind
I jakten på solide samarbeidspartnere med stor gjennomføringsevne, vil de fleste aktører innen havvindteknologi se i retning av Statoil, som bygger store bunnfaste havvindparker blant annet i Storbritannia og som har bygget verdens første flytende havvindpark med sitt egenutviklede Hywind-konsept utenfor Skottland.
Hywind-konseptet bygger på en dyptgående sparplattform som trenger stor vanndybde til bygging, drift og vedlikehold og kan dermed ikke installeres hvor som helst i verden.
– Men vil Statoil være med å bruke penger på utvikling av alternative typer av flytende havvindmøller?
– Vi har ingen konkrete planer om å engasjere oss i nye konsept. Det er naturlig for Statoil å bygge videre på Hywind Scotland, som er det mest modne konseptet innen flytende vind, sier pressetalskvinne Elin Isaksen.
Svensk nyskapning til Norge
Også svensker ser til Norge for å kunne teste ut en ny type flytende havvindmøller. Det vesle teknologiselskapet Seatwirl, med utspring fra Universitetet i Gøteborg, har utviklet et konsept med vertikale turbinblader og en turbin som sviver horisontalt like over vannflaten. Dette selskapet har også kommet til det stadiet hvor de ønsker å bygge en mølle for uttesting i større skala med en turbin som kan yte 1 Megawatt.
I følge styreleder Roger Cederberg i Seatwirl fungerer deres turbin godt, uavhengig av vindretning, tåler stor vindstyrke og blir rimelig å bygge og vedlikeholde.
– Vi har tett kontakt med Metcentre på Karmøy hvor det ligger svært godt til rette, sier Cederberg.
– Norge har trolig de beste forutsetninger i hele Europa for å kunne utvikle flytende havvindprosjekter. Ved Metcentre vil vi kunne få den servicen vi trenger. Norge har en velutviklet serviceindustri for olje- og gassvirksomheten offshore som vi vil kunne dra nytte av, sier styrelederen i Seatwirl.
Utelukker de små
De har dannet et datterselskap i Norge som skal lede byggearbeidet og stå for framtidig drift av testmøllen. Men det vesle teknologiselskapet som er notert på Nasdaq-børsen i Stockholm trenger medinvestorer og risikokapital.
– Vi vil søke støtte fra svenske bidragsytere, fra EU og fra Enova. Vi vil også vende oss til norske investorer. Senere vil Seatwirl gjennomføre en aksjeemisjon, sier Cederberg. Han sier videre at de krav som Petter Hersleth i Enova stiller gjør at gründerforetak og mindre selskaper blir utelukket fra muligheten til å utvikle nye system.
– Da blir det bare de store norske selskapene, som allerede har mye penger, som kan oppta lån, og de behøver vel ikke låne penger, sier styrelederen for Seatwirl.
