– Jeg blir forundret over at det lett kan frigjøres 100 millioner til dørfabrikk i Årdal, men ikke til utvikling av teknologi, sier Roy Hammer.
Brukt millioner
Siden midten av 90-tallet har Elkem og Alcoa, som sammen eier Elkem Aluminium, brukt flere hundre millioner kroner på å utvikle karbontermisk aluminiumsproduksjon.
– Det er en teknologi som har potensial for 15–30 prosent lavere energiforbruk, CO 2-utslippene kan bli eliminert, den kan gi lavere drifts- og produksjonskostnader og gir mulighet for småskalaproduksjon, sier Hammer om Elkems banebrytende teknologi.
Nå er teknologien kommet over i en fase der testing må til, og til det trengs det penger.
– Finanskrisen gir veldig kortsiktighet. Selskapet må fokusere på å holde seg flytende, og da utsetter du gjerne det du ikke har behov for i dag, sier han.
Må støtte
Hammer mener myndighetene må kunne gå inn og støtte modne teknologier som skal over i pilotfasen.
– Det hadde vært naturlig å gå inn og funde dette. Dermed ville det vært mulig å opprettholde kompetansemiljøet og utnytte tidene til å påskynde denne type teknologiutvikling. Vi har et virkemiddelapparat som består av mye, men det er nesten aldri tilpasset eksisterende prosjekter. I stedet er det vi som må tilpasse oss for å komme inn, sier Hammer.
Kan flyttes utenlands
Elkem er i dialog med myndighetene for å få midler til et pilotanlegg, men har så langt ikke lykkes.
– Vi jobber hardt med å få prosjektet over i neste fase, men akkurat nå har vi ikke midler selv for å ta det løftet som kunne vært gjort. Det er perfekt timing å gjøre slike ting i nedgangskonjunkturer med lavere aktivitet. Når konjunkturen går opp igjen, kan du være bedre posisjonert, sier Hammer.
Han er sikker på at prosjektet kommer til å bli gjennomført, men ikke nødvendigvis som planlagt.
– Det kan bli utsatt i tid eller gjennomført andre steder i verden med støtte som gjør at det kan realiseres.
Møter finanskrisen
Hammer legger ikke skjul på at finanskrisen har påvirket Elkem Aluminium direkte. Han tror likevel selskapet står ganske godt rustet til å møte nedgangskonjunkturen.
– Vi leverer til bilindustrien og til bygg og anlegg. Det er de sektorene som har merket størst trøkk, sier Hammer.
Så langt har det ikke vært snakk om oppsigelser eller permitteringer ved de to aluminiumsverkene på Lista og ved Mosjøen.
– Vi har redusert aktiviteten ved verkene, blant annet redusert omsmelting til et minimum. I tillegg har vi gjort interne tilpasninger, som å ta ut vikarer og begrense overtid. Det gjelder å strupe på det du kan, sier aluminiumssjefen.
Han har lenge sett denne omveltningen komme.
– Vi har fingrene på pulsen i markedet, og har fulgt dette ganske lenge. Men jeg er like overrasket som alle andre over hvor fort det har gått.
Har vært nøktern
Hammer mener fleksibilitet er nøkkelen nå.
– Det handler om evnen til å tilpasse seg raskt, og kunne snu den dagen det går andre veien. Elkem Aluminium har holdt på med kontinuerlige forbedringstiltak de siste 10-15 årene, sier han.
Blant annet har selskapet innført Elkem Business System, som igjen er basert på Toyotas lean-system, som blant annet vil si at all sløsing skal elimineres.
– Vi har holdt en relativt nøktern profil de siste årene, og har ikke foretatt store oppbemanninger. Dermed har vi et utgangspunkt som er positivt, sier Hammer.
2009 blir hardt
Elkem Aluminium er en liten produsent i verdensmålestokk. Hammer tror det kan være en fordel nå.
– Det er ikke nødvendigvis de største som kommer gjennom dette, men de mest fleksible som kan tilpasse seg, sier han.
Han tror neste år blir hardt for de fleste.
– 2009 blir beintøft. Finanskrisen får først enorm effekt neste år, uavhengig av myndighetenes pakker. Vi har hatt høy oppgang lenge, som gir stor overkapasitet når markedene svekkes igjen. Dette må ristes og falle på plass. I tillegg er det mye psykologi her. Når vi først har tatt det inn over oss, snur vi ikke med en gang, sier han.
For privat eierskap
De to verkene til Elkem Aluminium har forskjellig produksjonsmåte. Da myndighetene kom med miljøkrav som gjorde at den forurensende søderberg-eknologien måtte fases ut, gikk Mosjøen over til såkalt prebaked-teknologi.
– Vi hadde ikke midler til full konvertering på begge verk. Derfor satset vi på teknologiutvikling på Lista, forteller Hammer.
Dermed videreutviklet Elkem søderbergteknologien, og fikk løst de miljømessige utfordringene, samtidig som de fikk produksjonsforbedringer.
– Hele verket på Lista er ombygd i løpet av de siste 10-15 årene. Det er det eneste aluminiumsverket hvor du har drevet teknologiutvikling samtidig med full produksjon i stor skala, skryter sjefen.
Solgt teknologi
Elkem har solgt sin søderbergteknologi videre til blant annet USA og Russland.
– Vi har ingen stor offentlig eier, og har dermed kanskje mer press på å gjøre tiltak, sier Hammer.
Selv er han svært fornøyd med å være delvis eid av en stor internasjonal aktør.
– Jeg klarer ikke å se det logiske i at staten skal ha så store eierandeler i selskaper, i stedet for å aktivt bidra til utvikling og forskning. Stort statlig eierskap er ikke nødvendigvis det som fremmer innovasjon, sier han.
