Mangler penger til å utvikle egne ideer

Vi treffer henne på kanskje det varmeste kontoret på hele IFE. Med to store vinduer mot syd og ingen kjøling kan det fort bli hett. Og at det er varmt der, synes på den store peisen som dominerer direktørkontoret. Der har veden stått lenge. Sannsynligvis har verken forgjengeren Kjell Bendiksen eller Eva Dugstad noen gang satt fyr på veden for å holde varmen.

Men det har de heller ikke behov for, da IFE er den eneste institusjonen i Norge med to atomreaktorer i drift, Jeep II på Kjeller og reaktoren i Halden. Slik sett er kontoret normalt oppvarmet med atomkraft.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Du har garantert produktene deres hjemme. Slik får giganten enda smidigere produksjon

– Jeep II er egentlig ikke et atomkraftverk. Det er en nøytronprodusent og brukes som et mikroskop i materialforskningen. I reaktoren på Kjeller studeres og utvikles nye materialer innenfor energi-, helse- og miljøområdet. For å kunne si noe om materialenes egenskaper, må vi vite hvordan atomene sitter i forhold til hverandre. Det viser JEEP II-reaktoren oss, sier Eva Dugstad.

Ny strategi

– IFE er mer eller mindre en skjult hemmelighet. Normalt hører vi jo mest fra konkurrenten og i mange tilfeller samarbeidspartneren i Trondheim. Hva skal dere gjøre for å komme mer frem i lyset?

– Jeg er ikke enig i den vurderingen. Vi er synlige. Bare den siste måneden har vi hatt besøk av statsrådene Ola Borten Moe og Trond Giske som har vært svært interessert i forskningsvirksomheten vår. Vi blir ofte kontaktet både av presse og myndigheter i forbindelse med faglige problemstillinger. Kunnskapsbyen Lillestrøm og Campus Kjeller er også viktige aktører for å gjøre kunnskapsmiljøet på Kjeller kjent. Vi arbeider tett sammen med Universitetet i Oslo for å ta en tydelig og sentral rolle innenfor energiområdet, ikke bare på Østlandet, men også på et nasjonalt plan. Sammen med naturvitenskapelig og matematisk fakultet har vi etablert Birkelandsenteret. Vi har en nær forbindelse til UiO, og vi har mange doktorgradsstudenter derfra som bruker våre moderne laboratorier i sin forskning.

Trenger nye materialer

– I IFEs strategi setter vi klare mål. Vi mener at materialteknologi er viktig for velferdssamfunnet og vår utvikling videre. For å komme videre og løse de store energiutfordringene, tror jeg vi må tenke litt utenfor boksen. I den sammenheng blir utvikling av nye materialer viktig. IFE studerer nye materialer for solcelleteknologi og materialer i forbindelse med fangst og transport av CO2. Innenfor batteriområdet er også materialer et viktig tema. I denne forbindelse er Jeep II-reaktoren og tilgang på avansert eksperimentelt utstyr helt avgjørende. Har vi tilgang til state of the art-laboratorier, vil vi også trekke til oss de beste hodene.

Sikker atomkraft

– Et annet område vi fortsetter å styrke oss på er sikkerhetsforskning i forbindelse med atomanlegg. Vi har arbeidet med dette i 50 år, og IFEs resultater brukes i dag av verdens ledende energiprodusenter og energimyndigheter. Vi har arbeidet med materialteknologi knyttet til reaktorer og studert operatørens rolle i driftsorganisasjonen og lært av feil.

Eva Dugstad trekker fram Haldenprosjektet som Norges største internasjonale forskningsprosjekt.

– Her utvikles design av kontrollrom. Vi har rundt 20 industripsykologer som arbeider med å forstå hvordan en driftsoperatør reagerer i en stressituasjon. Denne kompetansen brukes videre innenfor andre fagfelt som bl.a. olje- og transportsektoren. Nytt av året er at både India og Kina ser ut til å bli assosierte medlemmer i prosjektet.

Fukushima

– I forbindelse med Fukushima-ulykken kom IFEs kompetanse til nytte. Da en rekke departements­råder besøkte Halden, simulerte vi denne ulykken i IFEs kontrollromslaboratorier og synliggjorde for dem en del alvorlige fakta rundt ulykken.

Solenergi

– IFE har bygget seg stort opp på teknologier knyttet til sol. Har dette vært en god investering?

– Vi er spente på hva som skjer innen sol­industrien. I likhet med Norges forskningsråd er vi usikre på fremtiden. Vi har bygget opp et sollaboratorium som er helt i front internasjonalt. Vi har tatt opp banklån for å bygge laboratoriet i tillegg til at vi gjennom forskningsrådprosjekter har fått rundt 40 millioner kroner til førsteklasses utstyr. Målsettingen er å bistå norsk og internasjonal solindustri.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

Råstoffet CO2

– Et annet område vi arbeider med er å utvikle nye prosesser hvor CO2 inngår som råstoff. Sammen med Nordic Minerals undersøker forskerne våre hvordan CO2 reagerer kjemisk med anortositt, og hvordan nye forbindelser dannes. Målet er å omdanne CO2 til fast stoff som kan deponeres for lagring og samtidig produksjon av andre industriprodukter. Forskerne undersøker bl.a. hvordan man kan bruke CO2 i forbindelse med mer miljøvennlig produksjon av aluminium fra mineralet anortositt. Vi mener at en riktig vei å gå er å se på CO2 som en ressurs og ikke bare som et uønsket avfallsprodukt.

– Vi har søkt Norges forskningsråd og Forny-programmet om støtte til verifisering av ny teknologi og har fått tildelt rundt 25 prosent av verifiseringsmidlene for 2012. (Går til nystartede bedrifter basert på resultater fra offentlig finansierte forsk-

ningsinstitusjoner, red.anm.). Vi har etab­lert en rekke nye bedrifter som kommersialiserer forsk­ningsresultatene vi har oppnådd, innenfor samtlige av IFEs fagfelt.

Les også:

Dette kan bli verdens nye energikilde 

Her dyrkes vårt nye drivstoff

Slik kan hackere mørklegge Norge

Denne får strømmåleren til å gå baklengs 

OLGA

En av IFEs viktige satsinger er utviklingen av simuleringsmodellen, Olga.

Den er basert på programvare opprinnelig laget for å studere dampkretsen i atomreaktorer, men er videreutviklet til å brukes for flerfasetransport for oljeindustrien.

En rapport utarbeidet av Conoco, nå ConocoPhillips, fastslår at dette programmet er det viktigste bidraget fra norsk oljeforskning til oljeindustrien. Modellen ble utviklet i laboratoriene på IFE, og den ble deretter verifisert i samarbeid med Sintef etter at Esso bidro til at storskala flerfaselaboratoriet ble opprettet i Trondheim på midten av 1980-tallet.

Selskapet SPT Group sitter i dag på rettighetene til Olga-programmet. SPT Group ble nylig solgt for 2,7 milliarder kroner til verden største oljeserviceselskap, Schlumberger.

– Nå går vi et skritt videre, og i samarbeid med SPT Group ser vi på mulighetene for å verifisere at programmet kan brukes for å simulere flerfasetransport for CO2 over store avstander fra land og ut til undersjøiske lagre på norsk sokkel.

– Vi har tatt en ledende internasjonal posisjon på forståelse av flerfasetransport. Det er energimangel i verden, og det er et stort behov for ny teknologi dersom vi ønsker å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. All historie viser at tilgang på energi gir en høyere økonomisk aktivitet og dermed økt

levestandard for folk.

Nukleær medisin

– Hva fikk en farmasøyt til å begynne ved IFE? Det er vel ingen klare sammenhenger mellom energi og et apotek?

– Min første jobb da jeg var ferdig med utdannelsen i 1984, var som vikar for avdelingsleder ved Apotekernes Laboratorium, nå AlPharma. Der gikk jeg rett inn som ansvarlig for en fabrikkdel med 12 kvinner som produserte injeksjonsmedisin. På universitetet hadde jeg møtt en svært entusiastisk foreleser på radiofarmakaområdet (radioaktive legemidler) fra IFE. Da han kom som foreleser på AL og samtidig trengte en driftssjef, var ikke valget vanskelig. Jeg søkte og fikk stillingen og ble der i 15 år. Deretter jobbet jeg noen år i norsk industri (bl.a. i PhotoCure) før jeg kom tilbake som forskningsdirektør på IFE.

For lav basisbevilgning

Som de fleste andre industrielle forskningsinstitutter i Norge sliter IFE med finansieringen.

– Jeg er stolt av hva vi har klart å få til. Vi har fått etablert flere levedyktige bedrifter både på Kjeller og i Halden. Men det er klart, vi skulle gjerne hatt bedre tilgang til kapital slik at vi kunne fått til enda mer. Vi er hele tiden på jakt etter kapital.

– En annen utfordring er at vi har en lav basisbevilgning. Den er på kun 4,5 prosent av vår årlige omsetning. Siden nesten alle forskningsprosjekter fra NFR eller EU i dag krever en egenandel, spiser denne opp en stor del av basisbevilgningen slik at det blir lite igjen til å utvikle egne ideer. Jeg har ikke unngått å legge merke til at tilsvarende forskningsinstitutter internasjonalt har en mangedoblet basisbevilgning. Vi arbeider aktivt mot myndighetene for å få en bedre grunnfinansiering, slik at vi kan bruke deler av denne til å ligge i forkant av industriens teknologibehov.

Les også:

Japan vurderer stopp av all kjernekraft 

Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år

Amerikanerne bygger nytt kjernekraftverk

Ola Borten Moe: - Jeg er klimaoptimist