– Når studiet er kjent for å være så mannsdominert, blir det litt sånn at jeg vil ta utdannelsen – gjøre det som ikke forventes av meg, sier Maren Ytterdal Krogsrud (23) til TU.
Hun er en av 33 kvinner som har fått tilbud om plass på bachelorstudiet Anvendt datateknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 117 menn har fått det samme tilbudet. Andelen kvinner som har fått plass på studiet er dermed 22 prosent.
Det er en nedgang fra året før. Da utgjorde kvinner en firedel (25,4 prosent) av de som fikk tilbud om å ta bachelorstudiet, ifølge tall fra Samordna opptak.
– Det er synd. Men jeg har allerede møtt en annen dame som skal starte på samme studium. Det er veldig fint, sier Krogsrud.
Fra før har Krogsrud filmutdannelse fra London.
– Film er også en mannsdominert bransje, sånn sett er jeg vant til det. Men jeg håper det kommer flere kvinner inn i disse bransjene. Det trenger vi, sier Krogsrud.
- Tre studier krever over 6 i snitt: Disse teknologistudiene er de vanskeligste å komme inn på
Nedgang fra 2015
Kjønnsfordelings-statistikken er ikke lystig lesning for de som ønsker seg mer likestilte teknologistudier.
Totalt utgjør kvinner 59,2 prosent av de som har fått tilbud om plass ved høyere utdanning i år. Men ved teknologistudiene er bildet ganske annerledes.
De teknologiske fagene har en kvinneandel på 28,4 prosent. Det er en liten oppgang fra fjorårets 27,7 prosent, men en nedgang fra 30,1 prosent i 2015.
Samordna opptak har laget en liste over de ulike utdanningstypene, rangert etter kvinneandelen i synkende rekkefølge. Hele lista kan du se nederst i saken.
Teknologiske fag innehar de fem nederste plassene på lista. Helt nederst er utdanningsområdet Tekno – maritim, med 17 prosent kvinner, mens ingeniørfag er nest nederst med en kvinneandel på 20,6 prosent. Begge linjene har opplevd en nedgang fra henholdsvis 20,8 og 23,5 prosent i 2015.
Sivilingeniør er «best av de dårlige» med en kvinneandel på 35,1 prosent. Denne andelen har holdt seg på 35-tallet i både 2015 og 2016.
Det er spesielt arkitektstudiet som drar opp andelen – her utgjør kvinner over halvparten av de som har blitt tilbudt plass de tre siste årene.
– Nedslående bilde
– Det er altfor for dårlig. Vi må gjøre mer for å rekruttere kvinner til realfag, sier Tobias Fredrik Lynghaug, leder for Nito Studentene, overfor TU.
NHO er enige.
– Vi synes det er et nedslående bilde. Det er helt nødvendig at kvinneandelen på teknologifagene går markant opp, sier Tone Standal Vesterhus, prosjektleder for arbeidsliv og kompetanse i NHO.
Problemstillingen er ikke ny. Både ved studiestedene og i arbeidslivet har andelen kvinnelige teknologer over flere år vært lav. Ifølge SSB har andelen kvinner som tar høyere utdanning innen naturvitenskapelig fag, håndverksfag og tekniske fag økt fra 32,1 til 32,8 prosent fra 2006 til 2016.
– Ingeniører jobber også med mennesker
Andelen kvinner i helsefag er i år, som tidligere år, svært høy. Lynghaug i Nito fremhever at mange kvinner sier de vil jobbe med mennesker, og derfor velger slike fag. Studentlederen mener imidlertid at det er gode muligheter til å jobbe med mennesker som ingeniør også.
– Ingeniører jobber med og for mennesker hver dag. Vi gir folk rent vann, sørger for lys i alle hjem, lager proteser, utvikler medisinsk teknologi – vi løser oppgaver som gjør en forskjell for mennesket. Det er jo også det som motiverer kvinner til å velge helsefag, sier han.
Lynghaug mener man har vært for dårlig til å kommunisere at ingeniører jobber nettopp med og for mennesker.
– Samtidig har ikke oljekrisen – og alt mediene har skrevet om den – hjulpet på rekrutteringen. Det, kombinert med at den gamle kjønnsfordelingen sitter igjen i veggene, utgjør en miks som bremser utviklingen, sier han.
- Sjekk statistikken: Så mye mindre tjener kvinnelige ingeniører enn sine mannlige kollegaer
– Økte jenteandelen med over 200 prosent
NHO mener at teknologi må integreres i utdanning fra tidlig alder.
– I tillegg mener vi at foreldre må være bevisst på hvilken påvirkningskraft de har på sine barns utdanningsvalg. Mødre påvirker særlig sine døtres valg. For foreldre er det derfor viktig å sette seg inn i mulighetene teknologiutdanning gir, slik at de kan gi opplyste råd, sier Vesterhus.
Hun sier tiltak for å opplyse, engasjere og motivere jenter for teknologiutdanning er viktige.
– På Universitetet i Agder økte jenteandelen med over 200 prosent over en tiårsperiode med målrettet innsats for å rekruttere jenter. Metoden som ble brukt var å vise frem unge rollemodeller som kunne fortelle om sin opplevelse med utdanning eller jobb innen teknologi. Forskning fra lignende tiltak på NTNU støtter også at å vise frem gode rollemodeller har positiv effekt på jenters motivasjon til å velge teknologiutdanning, sier Vesterhus.
NHO bruker tilsvarende metode i prosjektet «Jenter og teknologi», hvor de reiser rundt og møter jenter som skal bestemme seg for videre utdanning.
- Omstridt konsept: Dette firmaet skriver CV-er og søknader for 100.000 kroner i måneden
Konkurranse for kvinner
Lynghaug forteller at de i august arrangerer en konkurranse kun for kvinnelige teknologistudenter. Via motivasjonsvideoer og søknader plukkes fire deltakere ut til å besøke NASA i Houston. Konkurransen arrangeres i samarbeid med det tidligere omtalte NHO-prosjektet.
– En slik inspirasjonstur vil vise at ingeniører jobber med banebrytende teknologi, sier Lynghaug.
Krogsrud var en av flere studenter tilstede da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte søkertallene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) denne uka. Den kommende studenten er svært fornøyd med å komme inn på det som var hennes førstevalg. Hun er likevel ikke helt sikker på hva hun vil jobbe med etter endt studium.
– Jeg ser at det bare blir flere jobber innen data fremover. Jeg er vant til å jobbe med filmprogramvare, men vet ikke hva jeg vil spesialisere meg i innen anvendt data. Det lærer jeg mer om etter hvert som jeg studerer, sier hun.
Her er hele lista over alle utdanningstypene, sortert etter kvinneandelen i synkende rekkefølge:
Utdanningsområde + type | Kvinne med tilbud | Mann med tilbud | I alt | Kvinneandel i synkende rekkefølge ↓ |
HELSEFAG - ORTOPEDI | 17 | 1 | 18 | 94,4 % |
HELSEFAG - VETERIN | 264 | 21 | 285 | 92,6 % |
HELSEFAG - SYKEPL | 5961 | 956 | 6917 | 86,2 % |
HELSEFAG - ERNÆRING | 470 | 81 | 551 | 85,3 % |
HELSEFAG - SOSIONOM | 1227 | 248 | 1475 | 83,2 % |
HELSEFAG - BARNEVERN | 1043 | 224 | 1267 | 82,3 % |
HELSEFAG - RESEPTAR | 152 | 33 | 185 | 82,2 % |
HELSEFAG - BIOING | 408 | 89 | 497 | 82,1 % |
LÆRER - BLU | 3264 | 812 | 4076 | 80,1 % |
HELSEFAG - ODONT | 334 | 89 | 423 | 79,0 % |
HELSEFAG - ERGO | 467 | 132 | 599 | 78,0 % |
LÆRER - GLU1-7 | 1302 | 379 | 1681 | 77,5 % |
PEDFAG | 2012 | 615 | 2627 | 76,6 % |
HELSEFAG - FARMASI | 128 | 42 | 170 | 75,3 % |
HELSEFAG - RADIO | 317 | 114 | 431 | 73,5 % |
HELSEFAG - VERNEPL | 1134 | 419 | 1553 | 73,0 % |
HELSEFAG - FYSIO | 486 | 199 | 685 | 70,9 % |
HELSEFAG - ANNET | 312 | 128 | 440 | 70,9 % |
HELSEFAG - MEDISIN | 549 | 249 | 798 | 68,8 % |
REISELIV | 539 | 248 | 787 | 68,5 % |
SPRÅK | 4083 | 2035 | 6118 | 66,7 % |
SAMFUNN | 7539 | 3818 | 11357 | 66,4 % |
ESTETISK | 1502 | 875 | 2377 | 63,2 % |
HELSEFAG - AUDIOGRAF | 45 | 27 | 72 | 62,5 % |
TEKNO - ARKITEKT | 124 | 78 | 202 | 61,4 % |
LÆRER - GLU5-10 | 1193 | 814 | 2007 | 59,4 % |
JUS | 2006 | 1396 | 3402 | 59,0 % |
MEDIEFAG | 1703 | 1234 | 2937 | 58,0 % |
LÆRER - LEKTOR | 1054 | 765 | 1819 | 57,9 % |
LAND- OG HAVBRUK | 371 | 344 | 715 | 51,9 % |
REALFAG | 2241 | 2094 | 4335 | 51,7 % |
HISTORIE | 2248 | 2317 | 4565 | 49,2 % |
IDRETT | 1595 | 1743 | 3338 | 47,8 % |
ØKADM | 6063 | 6675 | 12738 | 47,6 % |
LÆRER - FAGLÆRER | 287 | 345 | 632 | 45,4 % |
LÆRER - ANNET | 69 | 117 | 186 | 37,1 % |
TEKNO - SIVING | 1174 | 2169 | 3343 | 35,1 % |
TEKNO - ANNET | 356 | 693 | 1049 | 33,9 % |
INFOTEKN | 805 | 2351 | 3156 | 25,5 % |
TEKNO - INGENIØR | 813 | 3134 | 3947 | 20,6 % |
TEKNO - MARITIM | 58 | 283 | 341 | 17,0 % |
I alt | 55715 | 38386 | 94101 |
59,2 % |
Kilde: Samordna opptak/ Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier