.jpg){kind=small}
Wintershall-topp Martin Bachmann ankom Olje- og energidepartementet tunglastet med dokumenter tirsdag.
For første gang overleverte det tyske oljeselskapet en plan for utbygging og drift av et felt på norsk sokkel.
Les også: «Bak kulissene foregår et høyt spill om oljeprisen»
2,2 milliarder billigere
Utbyggingen av Maria innebærer investeringer på 15,3 milliarder kroner, rundt to milliarder lavere enn de 17,5 milliardene operatøren beskrev i konsekvensutredningen for feltet.
Kostnadsreduksjonen skyldes både optimalisering av prosjektet og et annet marked for leverandørindustrien, fortalte Martin Bachmann til Teknisk Ukeblad.
Feltet i Norskehavet blir Wintershalls første felt fra funn til utbygging i Norge.
Les om de interne detaljene: Interne detaljer avslører: Sverdrup-oljen blir mindre verdt enn vanlig olje
– Kreativt
Maria-feltet skal bygges ut med et undervannsanlegg tilknyttet tre eksisterende plattformer på Haltenbanken.
– Det er en kreativ måte å gjøre det på, sa Bachmann, før han overleverte dokumentbunken til olje- og energiminister Tord Lien.
Brønnstrømmen skal sendes til Kristin-plattformen for prosessering. Den stabiliserte oljen skal sendes fra Kristin til Åsgard-feltet for lagring og utskiping med skytteltankere.
Vann til injeksjon i reservoaret skal komme fra Heidrun-plattformen. Gass til gassløft vil komme fra Åsgard B via eksisterende gassrør til Tyrihans D.
For å kunne gjennomføre dette, måtte imidlertid Wintershall og de andre Maria-partnerne bli enige med alle de Statoil-opererte linsensene.
Les også: Nå har «dødsverftet» i Sør-Korea blitt kåret til «Worst Manslaughter» i 2014
Harde forhandlinger
Bachmann la ikke skjul på at forhandlingene med lisensene har vært harde.
Før jul ba Wintershall og Centrica om hjelp fra myndighetene til å løse uenigheten mellom Maria-lisensen og Heidrun-lisensen ved hjelp av en forskrift om andres bruk av innretninger, den såkalte TPA-forskriften, viser et dokument Teknisk Ukeblad har fått innsyn i. Men Maria-lisensen kom i havn med forhandlingssporet.
På spørsmål om hvilken lisens det var tøffest å forhandle med, sier Bachmann følgende:
– Jeg vil ikke si at en del var mer vanskelig enn en annen, men enhver eier av infrastruktur har egeninteresse og det er helt naturlig. Du må finne felles grunn, fordi til slutt vil alle tjene på en løsning. Eierne av eksisterende infrastruktur tjener på dette fordi de får lenger levetid. Vi tjener fordi vi ikke trenger å bygge ny infrastruktur. Det var komplekse forhandlinger, fordi mange faktorer var involvert i hver av dem, forteller han til Teknisk Ukeblad.
– Alternativet ville vært en stand-alone utbygging, med betydelig høyere kostnader og med dagens oljeprisklima ville ikke et slikt prosjekt vært lønnsomt, sier han.
Kunne stoppet utbyggingen
Uten enigheten med de tre lisensene, ville det ikke blitt noe Maria-utbygging, tror Bachmann.
– Da hadde vi ikke hatt noen PUD å levere i dag, sier han.
Han forteller at de fikk masse støtte fra myndighetene, men at det var rene kommersielle forhandlinger mellom partene.
I fjor høst måtte RWE Dea utsette Zidane-prosjektet i Norskehavet, blant annet fordi de ikke klarte å bli enige med Heidrun-lisensen om å få bruke Heidrun plattformen.
Avviser press
Olje- og energiminister Tord Lien avviser at de har presset selskapene til å bli enige.
– Alle som har vært involvert i dette vet at OED har vært veldig ivrige etter å få dette prosjektet på g. Og det har kanskje bidratt til at selskapene har klart å finne en løsning på dette på egen hånd. Men vi har ikke aktivt gått inn i forhandlingene, sier Tord Lien til Teknisk Ukeblad.
Han mener man vil se mer av denne typen utbygginger, der eksisterende infrastruktur brukes for å hente opp ressurser fra mindre og mellomstore funn.
– Det er en forutsetning skal vi nå ressurspotensialet som ligger på norsk sokkel, der over halvparten av ressursene ligger igjen, sier Lien.
Les også:
Har 600 ansatte i Norge: Worley Parsons kutter 2000
