– Vi har flere deep sea-rederier i klyngen vår, og i denne sektoren er mange skip eid av utenlandske selskap. Da får du ikke støtte fra Enova, sier Marie Launes, kommunikasjonssjef i NCE Maritime Cleantech.
– Innen deep sea må det skje et stort utviklingsarbeid om vi skal nå FN-målene om at sjøfarten må halvere utslippene sine innen 2050.
Den maritime klyngen ønsker nå at Norge tar initiativ til at FNs sjøfartsorganisasjon IMO oppretter et internasjonalt Enova. Ideen kom fra flere av offshore-rederiene i klyngen, forteller Launes.
– Her skal utenlandske skip - med for eksempel norske leverandører - få støtte til prosjekter. Da kan vi få realisert flere nye og viktige teknologiløsninger, sier Launes.
Hun kastet denne ballen til politikerne under et innspillmøte mellom sjøfartsnæringen og Klima- og miljødepartementet mandag 5. november. Møtet var et ledd i arbeidet med den nye handlingsplanen for grønn skipsfart, der industrien fikk møte blant andre klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
– Dette er en sak vi kommer til å jobbe videre med fremover for å se hva som er mulig å få til. Vi er naturligvis avhengig av at flere land drar dette sammen, men Norge kan ta initiativet, sier Launes.
Globalt NOx-fond
En som virkelig har kastet seg på ideen fra den maritime klyngen er teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset. Han mener rasjonale bak et internasjonalt Enova er krystallklart.
– Norge leder an i omstillingen til en utslippsfri maritim sektor. Da er spørsmålet: Hvordan kan vi akselerere denne utviklingen internasjonalt? Vi vet at det som har fungert i Norge er gulroten vi har hatt med støtte fra NOx-fondet og Enova. Dette har fått i gang utvikling i deler av maritim bransje som ikke engang hadde noen klimakrav - det er altså ikke bare på fergefronten det skjer ting, sier han.
I korte trekk går fungerer NOx-fondet slik: I stedet for NOx-avgift, betaler bedriftene en medlemsavgift til NOx-fondet. Fondets inntekter brukes til å oppfylle utslippsforpliktelsen, gjennom å gi støtte til investeringer i klimavennlige transportløsninger i medlemsbedriftene.
– En måte å gjøre det på kan være å bruke AIS-data for å ta inn en CO2-avgift fra utenlandske redere, og lage et fond ala NOx-fondet, sier Gjerset.
- AIS-data kan også brukes for å løse dette problemet: Lasteskip venter i dagesvis på å komme inn til havn. - Det er galskap
- Maritim-hjelp er enklere enn regnskogfond
Gjerset påpeker at Norge har erfaring med større klimaløft internasjonalt gjennom Regnskogfondet.
– Tilsvarende er fullt mulig - enda enklere, vil jeg tro - i maritim sektor. Vi vet hvem de maritime nasjonene er, og vi bør starte i nærområdet vårt, Nordsjøen. En god start vil være å gjøre støttemidler tilgjengelig for skip som seiler i Norsk farvann.
Han mener at det å dele ut penger til utenlandske skipseiere i norsk farvann faller trygt inn under det Enova skal drive med.
– Jeg vil tro de har interesse av å være med å starte opp et slikt fond, da Enova skal sørge for varige markedsendringer som har klimaeffekt utover landets grenser. Norske myndigheter bør til å begynne med ta initiativ overfor andre miljøopptatte maritime nasjoner rundt Nordsjøen, for å starte et spleiselag, sier Gjerset.
- Rapport: Halvering av utslipp fra transport på ti år krever en revolusjon. Et CO2-fond kan være løsningen
Enova: Spennende idé
Kommentaren fra Enova er foreløpig at dette er en spennende ide, men utover det ønsker de ikke å mene noe om ideen. Grunnen som oppgis er at Enova er eid politisk, nærmere bestemt av Klima- og miljødepartementet, og derfor vil være forsiktige med å mene noe.
Næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund sier de er positive til ideen, og vil vurdere å støtte et eventuelt norsk initiativ i IMO.
– Hvis en skal innføre en modell som NOx-fondet, må forutsetningen være at det blir en global ordning som er lik for alle. Vår erfaring er at lokale eller regionale avgifter fungerer dårlig, sier Amund Drønen Ringdal.
Han er også positiv til et eventuelt regionalt spleiselag.
– Det er enorme investeringer som må til for å bringe oss til en karbonnøytral skipsfart i neste århundre. Disse tiltakene kan definitivt bidra, sier Ringdal.
