– Markedene slår hverandre i hjel

– Den opprinnelige tanken fra 1990-­tallet om å ha et fritt marked, begynner å bli litt undergravet, sa Lont på Energi Norges vinterkonferanse i slutten av mars.

– Fra en idé om et fritt marked hvor det bare var markedslovene som rådet, begynte man å introdusere stadig nye mål og virke­midler på 2000-tallet, sa Statnett-sjefen.

– Vi har fått krav om energieffektivisering, forsyningssikkerhet, næringsutvikling, feed-in-tariff, grønne sertifikater, byggeforskrifter og spesifikke utslippskrav på andre områder. Når vi legger sammen dette, er det – sett fra et systemoperatørperspektiv – en saus. En totalitet som gir betydelige utfordringer når det gjelder å sikre stabilitet og være effektiv, sa Lont.

Les også: Kraftlinjene blir dobbelt så dyre

Én pris

Det enkle utgangspunktet var å ha én pris på CO₂-utslipp, og det ble etablert enighet om at klimautfordringen var den viktigste.

– Men når det kommer inn ny fornybar energi som følge av fornybardirektivet, og man ikke gjør noe med utslippstaket i CO₂-markedet, da blir det mindre etterspørsel etter CO₂, og CO₂-prisen faller. Dermed undergraver man noe av det opprinnelige målet. Vi startet med et godt system, men i vår iver introduserte vi virkemidler som egentlig undergraver det, sa Lont.

Les også: Energieffektivisering kan gi priskollaps

– Energieffektivisering blir overflødig 

Krevende

Dette gjør det ifølge Statnett-sjefen mer krevende å investere i nett og produksjonskapasitet enn det burde være.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

– Den opprinnelige tanken om et marked som skulle fortelle oss hva og når vi skulle investere, er ikke så effektiv lenger. Da kommer de langsiktige målene i fare. Det gir oss som systemoperatør en betydelig utfordring. For vi er veldig avhengige av at det finnes effektive markeder der ute, sa Lont.

Statnett-sjefen advarte om at konsekvensen kunne bli dramatisk.

– Jeg har en viss frykt for at markedet er i ferd med å utspille sin rolle. I den settingen vi nå har skapt gjennom alle disse tiltakene, har vi en ganske krevende oppgave foran oss med hensyn til å bygge nett og produksjon innen 2020, sa Lont.

Les også: Statoil vil ikke bruke Melkøya som kraftreserve

Kan miste støtte

Han var bekymret for om bransjen er god nok til å få med seg folk flest på fornybar- og klimasatsingen.

– Vi må sørge for at vi fortsatt beholder aksepten for det vi holder på med. Og jeg er litt usikker på om alt vi har stelt i stand er det som skal til for at den vanlige mannen i gaten synes det er noen god idé. Vi må passe oss for at vi ikke lager dette så komplisert og motstridende at vi kanskje mister støtten på veien, sa Statnett-sjefen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen

Han var imidlertid glad for at politikerne har gitt sin aksept til den omfattende nettutbyggingen som vil komme de nærmeste årene.

– Vi har fått aksept for de planene vi har. Så gjelder det å gjennomføre dem, sa Lont.

Svein Richard Brandtzæg: – Industri- og energipolitikk hører sammen 

Forvitret kompetanse

En av utfordringene er å få tak i nok folk til å bygge.

– Kapasiteten er ikke så stor som den burde være. Kompetansen har kanskje også forvitret gjennom en del år da vi ikke var særlig aktive. Summen av dette kan føre til at vi risikerer å ha en fremdrift som er mindre kostnadseffektiv enn den burde vært, sa Lont.

For å hindre at markedet faktisk utspiller sin rolle, etterlyser Lont enda mer marked. Markeder som er slik bygget opp at de ikke slår hverandre i hjel, men støtter opp under hverandre og gir mer effektiv systemdrift.

– Med mer marked klarer vi oss med litt mindre nett enn ellers. Gode markeds­løsninger gjør at vi utnytter infrastrukturen bedre. Tidligere hadde vi for eksempel en forenklet markedsmodell på NorNed, slik at flyten på kabelen ikke alltid var i tråd med behovene. Nå er dette endret, slik at prisene gjør at kraften flyter dit det er bruk for den. Kabelen utnyttes dermed bedre enn før, kapasiteten er faktisk økt med nærmere 20 prosent. Da klarer man seg med færre kabler enn man ellers ville trengt, sa Lont.

Statnett jobber ifølge Lont også for å raskere kunne endre flyten på kablene, fra full eksport til full import, noe som også vil bidra til å bedre utnyttelsen av kablene.

Les også: Statnett lar utlandet vente

Ikke uendelig mye nett

Lont understreket at det er viktig å se det store perspektivet og sørge for at de samfunnsøkonomisk beste løsningene velges. Han er selv samfunnsøkonom.

– Det kan ikke være klokt å rulle ut uendelig med ny ledning for å fange inn all fornybar kraft. Dette må ses i sammenheng. Vi må for eksempel prioritere forsterkningen av det sørnorske nettet. Det er helt avgjørende for å ta imot ny fornybar kraft og få et system som i større grad kommuniserer med nabolandene, sa Lont.

Slik kan Norge forsyne Europa med energi 

Les også:

Statkraft vil endre elsertifikatmarkedet

– Dysser ned Kola-fare

Borten Moe lar utlendingene kjøpe opp vindkraften

– Norge har et forsprang på flytende vind

FoU skal gi enklere nettdrift