Trønderen Håvard Fjær Grip er mannen som annonserte for hele verden at menneskeheten har gjennomført historiens første motoriserte flyvning på en annen planet. Han er Nasas sjefspilot for Mars-helikopteret Ingenuity. Helikopteret har nå gjennomført sin sjuende flyvning, flere enn noen hadde planlagt før helikopteret ble sendt fra jorda i 2020.
Da vi spurte om å få ta en prat, foreslo han om morgenen «hans tid». Vi var oppriktig usikker på om han da mente Mars-tid eller California-tid. Mars-døgnet varer 40 minutter lenger enn på jorda.
– Hele teamet har faktisk jobbet etter Mars-tid i nesten tre måneder. Slik har det vært med alle Mars-ekspedisjoner siden 90-tallet, fordi man ønsker å utnytte tiden best mulig etter landing. Men det er jo ikke holdbart over lang tid, vi blir slitne. Så for noen få dager siden gikk vi tilbake til å følge tiden på jorda, forklarer Håvard Fjær Grip til TU. Klokka åtte, California-tid.
Egentlig skulle han etter Mars-klokka ha sovet i timene før det historiske øyeblikket 19. april, da Ingenuity foretok sin første flyvning på Mars.
– Det ble ikke mye søvn den «natta», innrømmer han.
Mars-pilot fra hjemmekontoret
Det siste året har Grip som mange andre jobbet mye på hjemmekontoret. Det er fjernjobbing i ordets rette forstand, det han jobber med befinner seg bokstavelig talt på en annen planet. Den NTNU-utdannede robotikk-ingeniøren jobber nå på det åttende året i Nasa JPL, der han har fått en ledende rolle i teknologi-eksperimentet med å fly et motorisert helikopter på Mars.
Som sjefspilot har han blant annet ansvaret for å finne gode landingsplasser, sjekke været og gjøre vanlige pilotvurderinger. Hver flyvning skrives sirlig inn i loggboka, som enhver flyvning på vår egen planet. Det er likevel en hel del som er annerledes med denne flyvningen, for eksempel at piloten ikke kan fly i sanntid eller kan se noe som helst av flyvningen før lenge etterpå. I stedet sendes det kommandoer til helikopteret via satellitt og roveren Perseverance, gjerne dagen før. Noen timer etter flyvningen kommer det data som bekrefter hvordan det egentlig gikk. Hittil har det stort sett gått bra.
I videoen øverst kan du se øyeblikket der Håvard Grip annonserte i kontrollrommet at den første flyvningen faktisk hadde funnet sted, til full jubel i teamet.
Alle bekymringene forsvant
– Det var et fantastisk øyeblikk. Når man har jobbet med noe i så mange år, blir det etter hvert en lang liste med ting som man bekymrer seg for, som kan gå feil. Det er jo mange valg man har tatt underveis med designet. Har man gjort riktig valg, eller helt feil? Akkurat i det øyeblikket forsvant alle bekymringene med et «poff», forteller Håvard Fjær Grip til TU.
Planen var å fly opptil fem flyvninger med det solcelledrevne Mars-helikopteret. Deretter skulle roveren Perseverance kjøre vekk fra helikopteret og videre til nye oppdrag. Slik ble det ikke. Helikopteret fungerte så bra at teamet klødde seg i hodet for å finne en måte å fortsette oppdraget på. Det klarte de.
Utforsker Mars fra lufta
Oppdraget er nå å utforske planeten videre som et sidekick til roveren Perseverance, som driver med sin egen forskning. I stedet for å vende tilbake til en fast landingsplass, skal den fly stadig lengre sørover i følge med roveren. I skrivende stund har helikopteret akkurat gjennomført sin sjuende flyvning.
I begynnelsen var det roveren som nøye hadde funnet et bra sted for take-off og landing. Hver stein på landingsplassen ble studert nøye. Etter hvert var det helikopteret selv som tok bilder fra lufta og ga teamet nok informasjon til å finne et godt landingssted. Nå tas det enda større sjanser, med kun satellittbilder som informasjonskilde. Men hittil har alt gått bra med selve farkosten, tross mindre tekniske problemer.
Problemer på sjette flyvning
På den sjette flyvningen ble det spesielt spennende, da helikopteret mistet et av navigasjonsbildene som det tas 30 i sekundet av. Dermed ble det feil tidsstempel på alle de påfølgende bildene, noe som forvirret helikopterets innebygde navigasjonssystem. Det ristet av gårde mot destinasjonen sin. Men ved hjelp av innlagte marginer og backupsystemer kunne helikopteret lande trygt denne gangen også.
Nå er altså feilen rettet og helikopteret har gjennomført sin sjuende flyvning.
I prinsippet kan helikopteret bare fortsette å fly, med solceller på taket går det går det ikke tomt for energi. Likevel er tidshorisonten for øyeblikket satt til august. Deretter kan det bli vanskelig både å fortsette i samkjør med roverens egne planer, og fly i et litt mer krevende høstklima på Mars.
Har fungert overraskende bra
– Den største overraskelsen har vært at ting har stemt veldig godt overens med forventningene på forhånd, basert på modeller og simuleringer. Det bekrefter at teknikken og prosessene vi benytter oss av her kan tas i bruk i framtida. At det har gått så bra som det har gjort er en stor lettelse, sier Håvard Fjær Grip til TU.
Grip tror at de vellykkede flyvningene på Mars vil ha en positiv innvirkning på kommende Mars-ekspedisjoner.
– Det ligger jo noen muligheter her framover. Det går fint an å fly på Mars, det er ikke noen tvil om det. Det går an å operere et helikopter fra jorda. Det må jo slå positivt ut når vi snakker om flyvninger i framtida. Men jeg skal ikke spekulere for mye på nøyaktig hvordan det vil påvirke framtidige ekspedisjoner, sier Håvard Fjær Grip til TU.
Skal oppgradere Ula-ubåtene for 436 millioner kroner
