TEKST OG FOTO: STEIN JARLE OLSEN
MEXICO: Bruk av matplanter til biodrivstoffproduksjon har drevet opp prisene på basismat mange steder i verden.
– Yoghurt er i det siste blitt en luksusvare for oss. Min største bekymring er jo om jeg og sønnen min kan spise sunt for å holde oss friske. Med krisen vi opplever nå, går mesteparten av pengene våre til å kjøpe mat, sier Miguel Alberto Hidalgo.
Vi sitter rundt kjøkkenbordet i huset til Miguel i San Cristóbal de las Casas, sør i Mexico. Her bor han sammen med kompisen Christian, i tillegg til at han deler omsorgen for sønnen Santiago på fem år med eks-kjæresten. Miguel har for tiden ingen jobb, og ser seg derfor nødt til å leie ut de ledige soverommene i huset til utlendinger som kommer til byen for å studere.
”Kjøkkenet” er foreløpig ikke annet enn fire stolper, et tak og et par presenninger satt opp ute i hagen. Det gamle kjøkkenet skal bli et nytt soverom, slik at Miguel kan ta imot en student til og dermed tjene noen slanter ekstra.
- Jeg liker ikke å handle på kreditt. Men man må jo spise, betale husleie og slike ting selv om man ikke har noen jobb å gå til, sier han.
Tredoblet priser
I løpet av det siste halvåret i 2006 ble tortillaprisene mange steder i Mexico tredoblet, fra rundt tre kroner per kilo til nærmere 10, noen steder 15 kroner per kilo. Det var en hard bør å bære for fattige meksikanere som har tortillas som sin primærmatvare, og hvor en gjennomsnittlig familie på fire spiser rundt en kilo maislefser hver eneste dag.
Med en minstelønn på ca. 24 kroner dagen, ville det si at mange familier var nødt til å bruke over en tredjedel av inntekten bare til tortillas. Resultatet var at rundt 75.000 mennesker strømmet ut i Mexico Citys gater, i protest mot president Felipe Calderóns frihandelspolitikk og innvirkningen den fikk på tortillaprisene.
Skylden for prisøkningen har blitt lagt på det økte fokuset på biodrivstoff i USA, hvor en stadig større del av maisproduksjonen har gått til produksjon av etanol som drivstoff til kjøretøy.
Nesten en tredjedel går til etanolproduksjon i dag, og president Bush har signalisert en dobling av etanolproduksjonen innen 2020. En rapport utarbeidet for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i fjor sommer konkluderte med at ”Økt etterspørsel etter biodrivstoff forårsaker grunnleggende endringer i landbruksmarkedene som kan føre til økte priser på verdensmarkedet for mange landbruksprodukter.”
Og en ny FAO-rapport konstaterte nylig at prisene kommer til å holde seg høye i lang tid fremover.
- Etter at Calderón hadde overtatt ble det gjort en undersøkelse på prisene på markedet i Mexico City. Den viste at mange priser på kort tid hadde doblet seg, blant annet på storfekjøtt, kylling og mange typer grønnsaker. Og i gjennomsnitt betaler vi vel rundt 35 prosent mer for tortillaene i dag enn for to år siden, sier han.
Og minstelønna, den har stått relativt stille. I dag er den som nevnt i underkant av 50 pesos, altså rundt 24-25 kroner. Og det for 12 timers arbeidsdag.
- Allerede for fire år siden gikk halvparten av inntekten hos folk med minstelønn til mat. Dermed kan du vel tenke deg hvordan tilstanden er i dag, sukker Miguel.
Feilslått frihandel
Siden inngåelsen av frihandelsavtalen NAFTA (North-American Free Trade Agreement) i 1994, har meksikanske bønder fått stadig mindre betalt for sin mais, og stadig flere har derfor måttet forlate gårdene sine på leting etter bedre betalte jobber. Dermed har Mexico måttet importere en stadig større andel av sin mais fra USA, en mais som av ulike årsaker har gått over grensa til en pris som har vært nærmest under produksjonskostnaden, og fallhøyden var dermed stor da prisen begynte å øke i 2006.
- NAFTA er fremdeles hovedårsaken til at maisprisene har gått opp. Før frihandelsavtalen hadde man en prisgaranti her i landet, og dermed fikk bøndene rettferdig betalt for maisen sin. Etter at avtalen ble inngått, kunne ikke meksikanske bønder lenger konkurrere med amerikansk mais produsert med bedre teknologi og i tillegg subsidiert fra statens side, sier koordinator José Antonio Meléndez ved DESMI, en organisasjon for utvikling blant Mexicos fattige innfødte.
Han forteller at prisøkningen heller ikke kommer bøndene til gode, ettersom det tidligere var slik at tortilleriaene i Mexico fikk statssubsidier for å holde prisene nede. Bøndene sitter fortsatt igjen med rundt to pesos per kilo mais, mens maismelprodusentene for tiden selger videre for 3,50 pesos per kilo.
Dermed lar også mange bønder i Mexico seg friste til å selge direkte til biodrivstoffprodusentene Det gir større inntekter enn å selge varene på det lokale markedet.
Lite effektivt
Om Europa selv skal dyrke frem all biomassen som kreves for å oppfylle EU-målet om at 10 prosent av alt drivstoff skal være biodrivstoff innen 2020, vil det kreve rundt 70 prosent av alt jordbruksareal. For USA vil det samme kreve all nåværende produksjon av mais og soya.
- Biomasse brukt til biodrivstoff er en fryktelig lite effektiv utnyttelse av energien, sier Pål Prestrud, direktør ved CICERO, norsk senter for klimaforskning.
Prestrud mener at en atskillig mye mer effektiv utnyttelse av energien i biomassen er å produsere varme eller strøm.
- Ifølge forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, vil 10 prosent biodrivstoff i Norge kreve rundt seks millioner kubikkmeter biomasse, og vil redusere klimagassutslippene med ca. 1,2 millioner tonn CO2. Om vi bruker den samme biomassen til å produsere varme, kan den erstatte 3 TWh oljevarme og 6 TWh elvarme, noe som vil redusere utslippene med hele sju millioner tonn, sier han.
Fortsatt norsk satsing
Regjeringens klimamelding påbyr innblanding av fem prosent biodrivstoff innen 2009 og har som mål å øke dette til sju prosent innen 2010. Ifølge miljøvernminister Erik Solheim, har vi små forutsetninger for å produsere biomassen vår selv, så lenge det dreier seg om førstegenerasjons biodrivstoff (se faktaboks).
I et svar til Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen tidligere i år, svarte Solheim: ”Det er lite sannsynlig at økt bruk av biodrivstoff i Norge vil være produsert på råvarer fra norsk jordbruksareal.” Samtidig var situasjonen så prekær at FN så seg nødt til å be om ekstra nødhjelp på grunn av de høye matprisene tidligere i år.
- Dessverre går produksjon av biodrivstoff mange steder ut over matproduksjon. Dessuten har ikke alle typer biodrivstoff en dokumentert klimaeffekt. Dette gjelder særlig dersom produksjon av biodrivstoff fortrenger skogareal med stor evne til å ta opp klimagasser. Både her i Norge og internasjonalt er det på tide å se kritisk på de negative konsekvensene av satsingen på biodrivstoff og på vår politikk på dette området, sier Solheim.
- Hva vil regjeringen gjøre for å sikre verdens matbehov?
- Regjeringen gir 100 millioner kroner for å avhjelpe akutte behov skapt av økte matvarepriser, særlig i Afrika. 60 millioner kroner skal gå til Verdens matvareprogram som svar på en appell om ekstraordinære bidrag. 40 millioner kroner går til afrikanske land som er spesielt rammet av økte matpriser. Det som nå gjøres for å avhjelpe den akutte krisen må ses i sammenheng med arbeidet for å øke matproduksjonen i Afrika. Matvarebistand løser ikke problemet på lang sikt. Derfor vil Norge øke støtten til initiativer og planer som afrikanske land setter i verk selv, sier miljøvernministeren.
Tilbake til tradisjonen
Rundt frokostbordet hos Miguel diskuteres det engasjert hva som må gjøres for å bedre situasjonen.
- Det er jo en relativt stor selvmotsigelse i miljøbevegelsen at man snakker om å stoppe global oppvarming samtidig som for eksempel Tyskland importerer biodrivstoff helt fra Brasil; biodrivstoff som er produsert fra nedhogget regnskogsareal, sier Christian, og får samtykkende nikk fra resten av den lille forsamlingen.
Han mener utdanning og folkeopplysning er nøkkelen til bedre matsikkerhet. Miguel er imidlertid ikke enig.
- Så lenge folk er underernærte kommer vi ingen vei, og derfor må vi begynne der før vi kan utdanne dem. Vi må tilbake til tradisjonelle metoder uten kapitalistisk tankegang. For eksempel kan hver familie dyrke noe, og så bytte seg imellom. Det krever dog at vi makter å gjeninnføre fellesskapet og bli kvitt dagens individualisme, argumenterer han.
Miguel har imidlertid innsett at han må stå for det meste av løsningen selv.
– Når man ikke har råd til å kjøpe yoghurt, lager man den selv. Det handler om å finne nye løsninger og tenke alternativt.
