DVD og digital-TV kan by på mer enn en stakkars TV i 30.000-kroners klassen kan gjengi. Men den ideelle hjemmekinoen forutsetter mer enn kostbart utstyr. Du må også ha en kinosal. Selv om ikke det må være kommunale dimensjoner over lokalet, bør du avsette et eget rom til underholdning for å få god lyd- og billedgjengivelse.
TV-produsentene begynte å lage modeller i bredformat for mange år siden, men det store salget lot vente på seg. Så lenge programmene ble sendt i det tradisjonelle TV-formatet, var det ikke noe stas, selv med den brede skjermen.
Riktignok bygget produsentene inn elektronikk som tilpasset bilde til bredformatet ved å klippe og strekke på det, uten at det ble særlig vellykket. Med DVD har vi for alvor fått 16:9-formatet – som det kalles – til å stjele kjøpernes oppmerksomhet fra gamle 4:3. Fordi filmen spilles inn i bredformat, som faktisk er enda bredere enn 16:9, blir de fleste DVD-plater produsert i 16:9. Å bruke en gammeldags TV for å se slik film kan neppe kalles hjemmekino.
Storskjerm
Dessverre er heller ikke den tradisjonelle TV-teknologien velegnet for bredformatet. I et katodestrålerør er det vakuum, og det gjør at store billedrør blir svært tunge. Dessuten virker brede billedrør mindre enn sine tradisjonelle slektninger. Husk at det er diagonalmålet som oppgis når du kjøper en TV. En 28 tommers 16:9-TV er derfor svært lav i forhold til en 28 tommers 4:3-TV. Til og med 32 tommeren er lavere, og du må opp i en 36 tommer for å få noe som virker større enn dagens 28/29 tommer. Og da blir prislappen også større.
Heldigvis har produsentene begynt å utvikle alternativer til katodestrålerøret. Store flate plasmaskjermer kommer i størrelser fra 42 til 60 tommer, men du skal være svært godt utstyrt på lommebokfronten for å kjøpe en slik. Et billigere alternativ er bakprojiserte TV-er. En bakprojisert TV er i virkeligheten et kabinett med en mattskive og med en kompakt prosjektør innebygget. På grunn av en effektiv lysgang via speil og prismer er disse modellene vesentlig mindre enn de største modellene med billedrør. Bakprojeksjons-TV-er er vanlige i området fra 40 til 55 tommer og er det billigste hvis du måler kroner pr tomme.
Projektor og spiller
Allikevel må det en projektor og lerret til før du har en skikkelig hjemmekino. Med slikt utstyr er ikke ekte kinofølelse langt unna.
Selv om oppløsning er viktig hvis du skal koble den til en datamaskin, er det ikke så viktig for å se på DVD. Da holder det med SVGA som er 800 punkter horisontalt. (DVD har 720 punkter horisontalt). Lysstyrken er en mye viktigere parameter. Jo mer jo bedre, selv om du klarer deg med 700 ANSI-lumen hvis det er mørkt i rommet. I mange filmer foregår mye av handlingen i mørke omgivelser og i motsetning til hva en skulle tro er det da du trenger lysstyrke. Har du for lite flyter de mørke områden sammen.
Dessverre er et TV-bilde bygget opp av bare 625 linjer. Er bildet stort, blir linjestrukturen synlig. Hvis du da ikke har en projektor med linjedobler. Den beregner da linjene som ligger i mellom og linjestrukturen forsvinner.
Det spiller også stor rolle hvordan du kobler projektoren til videokilden. Bruk en kabel som overfører bilde på komponentform. Den krever minst manipulering av videosignalet fra videokilden til projektoren.
DVD-maskinen er den viktigst videokilden i et slikt anlegg. Har du en skikkelig projektor er det ikke lurt å spare på DVD-spilleren. Det er stor forskjell på det bildet og den lyden de ulike modellene klarer å få ut av den samme DVD-platen.
Femkanals lyd
Verdens beste projektor blir bortkastet hvis du ikke kompletterer hjemmekinoen med et godt lydanlegg – og det holder ikke med et stereoanlegg, selv om det er aldri så bra. Stikkordet her er 5.1, og med det menes fem lydkanaler og en basskanal, eller subwoofer, som det heter blant de innvidde.
– Det aller meste av lyd på DVD-er kodet i for 5.1 i Dolby Digital, som er blitt standarden på dette området og som kan gjenskape mye av lydbildet du er blitt vant til i gode kinoer, sier Helge Rose i Panasonic Norge. Dette lydformatet komprimerer lyden på liknende måte som i mp3 kan romme en fantastisk lydopplevelse på en DVD-plate.
Forsterkeren, som står for lyden, kalles ofte en receiver, og det indikerer at den også inneholder en FM-radio. Den fungerer som selve sentralen i hjemmekinoanlegget og kan også formidle bilde fra DVD-en til projektoren.
Dessverre inneholder slike bokser ikke TV-tunere, så det kan være en ide å koble til en videomaskin for å bruke den innebyggede tuneren for å se på TV. Bruker du anlegget til å se på videokassetter, får du anledning til å se hvor dårlig oppløsning det er slike. VHS kan oppløse 230 horisontale linjer mot 500 på digitale DV-kassetter og DVD. (Husk at linjer her ikke er det samme som punkter).
Mer enn film
Selv om en hjemmekino kan gi familie og venner en ny dimensjon i TV- og DVD-titting, kan et slikt anlegg brukes til mer. Kobler du til en PC, kan hele familien kose seg med et digitalt lysbildeshow, og med internettforbindelse kan du lene deg tilbake i sofaen og surfe i vei.
Er du eller barna interessert i spill, blir det litt mer fres når hele veggen foran rører på seg. Et skikkelig racerbilspill med ratt og pedaler gjør seg godt, spesielt når motorlyd og dekkhvin hyler ut av alle de seks høyttalerne.
