Sviktende rekruttering har fått flere studieretninger ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) til å senke opptakskravene. Resultatet er høye stryktall. Hele 76 prosent av kandidatene strøk i det felles innføringskurset i matematikk ved linjen for petroleumsingeniører.
I korridorene uttrykkes bekymring over nivået i sivilingeniørutdanningen når studentenes grunnkunnskaper svikter, men institutt- og fakultetsledere benekter at det er fare på ferde: – Vi er opptatt av å ikke senke nivået i utdanningen. Det er tverrpolitisk enighet ved teknologifakultetene om at vi framfor å justere ned nivået, skal arbeide bedre med det studentmaterialet vi har, sier Kristian Seip, leder ved Institutt for matematiske fag ved NTNU.
Dekanus Steinar Nordal ved Fakultet for bygg- og miljøteknikk er lite fornøyd med byggstudentenes strykprosent på 55, men mener det blir feil å senke det faglige nivået i undervisningen. – Vi kan ikke leve med å gå på akkord med kvaliteten. Våre kandidater skal forvalte store ressurser på samfunnets vegne.
Negativ trend
Årets høye stryktall er ikke den eneste indikasjonen på at kunnskapsnivået synker. Norsk matematikkråd har testet mattekunnskapene til teknologistudentene hvert år siden tidlig på 1980-tallet. Utviklingen er negativ. En urovekkende høy andel av dagens studenter mangler selv elementære regneferdigheter.
Dekanus Ole Bernt Lile ved Fakultet for geofag og petroleumsteknologi mener den intellektuelle kapasiteten er som før. – Det er ikke noe i veien med studentenes evner til å lære, men forhåndskunnskapene på enkelte områder er for dårlige. Studentene har ikke skylda. Det er den videregående skolen som ikke har gjort jobben sin. Dette er et problem for skoleverket i Norge, hevder han.
Differensiere?
Matematikkmiljøet ved NTNU har foreslått å differensiere undervisningen.
En mulighet er å tilby mer krevende kurs til en del av studentene på tvers av linjene, for å sikre rekruttering til forskning og utvikling. En annen mulighet er fakultetsvis matematikkpensum, tettere knyttet til linjespesifikke problemstillinger.
Slike forslag vinner ikke gehør ved andre fakultet. Dekanus Steinar Nordal avviser linjevis differensiering. – Det første semesteret har studentene ingen forutsetninger for å vite hvilken spesialisering de vil velge, og dermed hva slags matematikk de får bruk for. Jeg mener det er lurt at sivilingeniører går ut med en enhetlig teoretisk plattform. Dersom studentene ønsker en annen teoretisk plattform, kan de gå på ingeniørhøyskole eller velge en annen utdanning, sier Nordal.
Heller ikke kollega Ole Bernt Lile ønsker differensiert undervisning. – Studentene må jobbe for fagets egen del, og stole på at de får bruk for det.
Tillitsvalgt for førsteklassingene på petroleumslinja, Børre Heck Tingstvedt, er enig: – Når det er bestemt at sivilingeniører trenger en viss kunnskap i matematikk, er vi studenter pent nødt til å lære oss det.
Kvalitet framfor kvantitet
Rekruttering av gode kandidater er viktigere enn differensiering, mener Steinar Nordal. – Vi må nå ut med budskapet om de spennende karrieremulighetene studiet gir, for å øke antall søkere og høyne opptakskravet. Dessuten må vi styrke den pedagogiske siden, med mer gruppeundervisning og hjelp på begynnernivå, sier han.
Matte-professor Kristian Seip mener det er et reelt dilemma mellom å opprettholde et høyt faglig nivå i undervisningen, og samtidig leve opp til den utdanningspolitiske målsettingen om studentgjennomstrømming. Den danner grunnlag for finansieringen av universitet og høyskoler.
Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk fremmet i fjor forslag om å øke antall matteklasser, for å ha færre studenter per gruppe. Forslaget ble avvist.
– Vi underviser samtlige sivilingeniørstudenter ved NTNU, i klasser på opptil 500 studenter. Ingen kan si annet enn at undervisningen er kostnadseffektiv. Det er trolig en sammenheng mellom de ressursene en har til rådighet og de resultatene en oppnår, sier Kristian Seip.
Stryk eller ikke; ingen blir sivilingeniør uten før eller senere å bestå matematikken. I dag greier færre enn før å gjennomføre studiet på normert tid.
Brå overgang
.png){kind=logo}
For mange studenter er overgangen til NTNU brutal, noe den høye strykprosenten er et uttrykk for. – Mange seiler gjennom videregående skole og får gode karakterer uten å jobbe særlig for det, sier førsteamanuensis Harald Hanche-Olsen ved Institutt for matematiske fag.
Studentene var ikke godt nok forberedt, mener Børre Heck Tingstvedt: – Folk var nok ikke klar over at overgangen fra videregående skole til universitet er såpass stor. Jeg tror folk kommer til å skjerpe seg – stemningen blant oss er at dette ikke skal skje igjen, forteller han.
Likevel må eksamensoppgavene ta sin del av skylda. Forskjellen mellom øvingsoppgaver gjennom semesteret og eksamen var ifølge Tingstvedt stor. Kalkulatorbegrensninger ble fjernet, og oppgavene justert deretter. Tingstvedt mener dette kan forklare den ekstreme strykprosenten ved årets eksamen.
– Vi føler oss klemt mellom å holde det faglige nivået oppe og det at studentene mangler elementære forkunnskaper. Det ligger i kortene at vi med tiden må senke lista for å tilpasse oss nivået fra den videregående skole, tror førsteamanuensis Hanche-Olsen.
Bedre ved NHH
Ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen står søkerne fortsatt i kø for å komme inn på siviløkonomutdanningen. NHH har høye opptakskrav og lave stryktall. I høst strøk bare 11 prosent av siv.øk.-studentene i innføringskurset i matematikk, en andel som har ligget jevnt i mange år.
Men tendensen til synkende matematikk-kunnskaper er synlig også her. – Studentene er blitt svakere i algebraisk manipulasjon etter Reform '94. De har ikke lært seg å løse ligninger og manipulere uttrykk, opplyser førsteamanuensis Per Manne ved Seksjon for matematikk og statistikk.
Skylder på skolen
Manne mener forklaringen ligger i de omfattende endringene som har skjedd i den videregående skole de siste 10–20 årene. – I dag tar størstedelen av ungdomskullet videregående utdanning. Matematikkundervisningen er lagt om til hva flertallet trenger. Framfor å gå i dybden, går den i bredden. I dag snakker vi om at elevene får kjennskap til, framfor kunnskap i faget, sier Manne, som har lang erfaring som sensor ved ulike utdanninger – også ingeniør- og sivilingeniørutdanning.
NHH-amanuensen tror flertallet har fått en bedre matematikkundervisning.
For sent
– Mindretallet derimot, de som ønsker å gå videre med teknologi- eller realfagsstudier, har fått svekket sine muligheter til spesialisering. De kommer for sent i gang med å utvikle spisskompetanse i faget. Dette vil bli et problem med årene, sier Manne.
– Når inngangskravene synker, rekker du ikke å få kandidatene opp på et akseptabelt nivå før de er ferdige med studiet. Jeg har inntrykk av at mange fagmiljø føler seg presset til å få gjennom studentene, og at de ser seg nødt til å tilpasse undervisning og eksamensoppgaver deretter, advarer Per Manne.
Senker lista
Studentene trenger ikke lenger full fordypning i fysikk og kjemi for å bli sivilingeniør. Fra sist høst ble 3FY og 3KJ fjernet som opptakskrav.
– Undervisningen i fysikk og kjemi må ta hensyn til at studentene kommer hit med et lavere kunnskapsnivå, sier professor Kjell Erling Malvig, leder for Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen, NTNU.
NTNU har også tatt innover seg at studentenes mattekunnskaper er dårligere. Før høstsemesteret ble det arrangert et frivillig oppfriskingskurs i matematikk. 300–400 studenter fulgte undervisningen. – Det høye oppmøtet vitner om et stort behov. Vi vurderer nå i tillegg å innføre støtteundervisning utover i semesteret. Dette har vi ikke gjort tidligere, sier Malvig.
