– Vannet i Norge er i hovedsak trygt, men det er grunn til å være bekymret dersom kommunene ikke tar dette på alvor, sier Frps nestleder til NTB.
I en statusrapport om drikkevannsområdet i landets kommuner sier Mattilsynet at de er bekymret for framtiden, selv om også de slår fast at norsk drikkevann generelt er trygt.
I sommer ble over 2.000 syke og over 60 innlagt på sykehus etter et bakterieutbrudd på Askøy som utløste kokevarsel. Da ble det påvist store konsentrasjoner av E.coli-bakterier i et høydebasseng.
– Det vi har lært av Askøy er at det kan få store konsekvenser dersom man ikke har ting på stell i vannsektoren, sier Listhaug.
Budsjettsprekk: Oslos nye vannforsyning blir nær tre milliarder dyrere
En rekke anbefalinger
Mattilsynet anbefaler å se nærmere på utbedring og oppgradering av distribusjonssystemet for drikkevann. Tilsynet sier også at beredskapen må styrkes og foreslår en nasjonal oversikt over hensynssoner for drikkevannskilder.
Listhaug sier at det er kommunene som har ansvar for å sikre innbyggerne trygt vann. Kun 149 kommuner har svart på Mattilsynets forespørsel om investeringsplaner og utfordringer på området, noe Listhaug sier er bekymringsfullt.
– Her er det kanskje en del kommuner som mangler en plan. Da er det nødvendig at innbyggere stiller noen kritiske spørsmål til sine lokale politikere, sier folkehelseministeren.
Lekkasjer
Gjennomsnittlig 30 prosent av vannet lekker ut på veien til kranene til norske innbyggere. Det skaper flere utfordringer. Når noe lekker ut, kan noe annet lekke inn, påpeker Listhaug. Til sammenligning lekker kun 20 prosent av vannet i Sverige. I Danmark er andelen nede på 8 prosent.
– I de verste kommunene lekker 60 prosent av vannet ut. For mange kommuner bør Askøy-saken være en vekker slik at arbeidet med å utbedre ledningsnett og høydebasseng blir styrket, sier Listhaug.
Samtidig sier hun at hun har bedt Mattilsynet om å prioritere tilsyn på drikkevannsområdet. Neste år skal de se spesielt på ledningsnettet i det nasjonale tilsynsprosjektet.
Aktører møtes
Listhaug sier at innbyggerne i Norge er med på å finansiere vannforsyningen via vannavgifter, og at det kan bli nødvendig for kommunene å øke gebyrene.
Hun tilføyer at KS, Norsk Vann, Vannklyngen, Huseiernes Landsforbund og Maskinentreprenørenes Forbund neste år skal sette seg sammen og jobbe med et program for teknologiutvikling. Målet er at ny teknologi skal få ned kostnadene på sikt.
Norsk Vann har tidligere anslått at det vil koste 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040 for å forsyne en voksende befolkning, innfri alle regelverkskrav og komme à jour med vedlikeholdsetterslepet på det omfattende ledningsnettet.
– Kommunenes utbedring av ledningsnettet vil ta tid, men det er viktig at kommunene prioriterer dette, sier Listhaug.
Fiskere får 500 millioner kroner i kompensasjon for CO2-avgift
