De med høy utdannelse blir i mindre grad berørt – og det gjelder i hvert fall de ingeniørene som skal gjennomføre omstillingen.
Jo lengre utdannelse du har, desto færre av arbeidsoppgavene dine vil i fremtiden kunne gjennomføres av en robot.
Men hvis du derimot har en jobb med stor forutsigbarhet, for eksempel som maskinoperatør eller som kontorassistent, vil flere enn halvparten av oppgavene dine forsvinne, og erstattes av en robot eller en algoritme.
Dette er kortversjonen av konklusjonen i en ny rapport, A Future That Works: the impact of automation in Denmark, som konsulenthuset McKinsey nå har offentliggjort.
Analysen er med andre ord gode nyheter til de ingeniørene som ikke er glade for å gi fra seg oppgaver.
Ingeniørmangel er en trussel
Ingeniørmangelen er et av de temaene som trekkes fram i analysen. Det er kanskje ikke så merkelig, siden det er ingeniører og dataeksperter som skal være i spissen for automatiseringen og digitaliseringen som skal sørge for at rutineoppgavene blir lagt til rette for roboter og datakraft.
Den danske regjeringen blir derfor oppfordret til å se nærmere på utdannelsessystemet for å gjøre noe med ingeniørmangelen. Dette er en oppgave som både arbeidsgivere, utdannelsesinstitusjoner og blant annet den danske interesseorganisasjonen for ingeniører, IDA, har fokusert på i de siste årene gjennom tiltaket Engineer the Future.
Analysen har vurdert automatiseringspotensialet på bakgrunn av fag, utdannelsesnivå og bransjer.
Har du tatt en lang videregående utdannelse, som or eksempel sivilingeniør, er det estimert at 24 prosent av arbeidsoppgavene kan automatiseres. Har man bare bakgrunn fra grunnskolen, vil i gjennomsnitt 52 prosent av arbeidsoppgavene forsvinne.
Totalt anslår de at 40 prosent av alle arbeidsoppgavene som i dag foretas av mennesker i løpet av kort tid vil bli overtatt av maskiner.
Ifølge undersøkelsen kan 73 prosent av oppgavene til maskinoperatører, og 66 prosent av de som gjøres av kontorassistenter, automatiseres. Når det gjelder ingeniører, ledere og høyt utdannede er tallene henholdsvis 43, 24 og 19 prosent.
Hvis du leter etter et klart svar på hvor mange av arbeidsoppgavene dine som i fremtiden kan utføres av algoritmer og kunstig intelligens, skal du altså velge mellom å definere deg som høyt utdannet eller som ingeniør. I analysen ligger tittelen «ingeniør» i kategorien «teknikere», og dette forklarer kanskje hvorfor andelen av arbeidsoppgaver som kan overføres til en robot er høyere i den kategorien.
- Her sover Foxconn-arbeiderne i lunsjen: Snart blir nesten alle erstattet av roboter uten behov for pauser
Full automatisering i 2055
Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse at industrien har det største potensialet for automatisering. Hele 63 prosent av oppgavene der har ingen behov for menneskehender. Dette er en mulighet som mange produksjonsbedrifter allerede er i full gang med å utnytte.
Nederst på listen ligger den offentlige sektoren. Det skyldes at undervisning, omsorg og pleie bare gir rom for en automatiseringsgrad på 27 prosent.
Ifølge undersøkelsen må vi vente en stund til før vi får et nesten helautomatisk samfunn.
McKinsey har beregnet at 50 prosent av alle arbeidsoppgavene i verden vil bli utført av maskiner i 2055, men peker samtidig på at et annet scenario sier 2075. Hvis det da ikke skjer et teknologisk gjennombrudd som snur opp ned på alt sammen, som det står i rapporten. For det å spå er vrient – og spesielt når det gjelder fremtiden.
Artikkelen er tidligere publisert på Ing.dk.
- Yuriko Tanaka (90) om robotene på sykehjemmet: – Det høres dumt ut, men jeg har faktisk lært meg å sette pris på selskapet
