Miljøpartiet de grønne (MDG) og deres stortingsrepresentant Rasmus Hansson innrømmer at tidsplanen deres for utfasing av oljeindustrien ikke nødvendigvis kommer til å holde.
Han er også åpen på at han er bekymret for hva som skal skje med alle de som vil miste jobben i oljeindustrien dersom hans parti får viljen sin.
Likevel mener han at analytikerne, rådgiverne og professorene som har gjennomgått partiets oljeprogram tar helt feil i kritikken av politikken deres.
Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
– De ser bort fra poenget
Teknisk Ukeblad har fått oljeanalytikere i Rystad Energy, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, samt petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm til å gå igjennom MDGs planer for Olje-Norge i deres partiprogram.
Det er ingen av dem som har spesiell tro på at MDGs oljepolitikk er realistisk. I dette store intervjuet redegjør Hansson for hans reaksjoner på gjennomgangen og kritikken.
– Dette er jo det vanlige. Dette har vi hørt før, sier Hansson.
– Men det som er oppsiktsvekkende er at de ser totalt bort fra hele poenget med den kolossale kostnaden som vi gir til oss selv og etterkommerne våre dersom dagens utvikling får fortsette. Det er denne utviklingen analytikerne legger til grunn som udiskutabel og normal, sier Hansson.
Les også: Nancy (47) mistet jobben på grunn av oljeprisen. Nå er hun Uber-sjåfør
– Må ha ganske stivt hår
Han peker på materielle, menneskelige og politiske kostnader, blant annet som følge av havstigningen, slik Nasa meldte for kort tid siden om at i løpet av dette århundret vil havnivået ha steget med en meter.
Han kommer derfor med en oppfordring til alle som slakter MDGs politikk:
– Mine herrer: Kan dere vennligst regne på denne kostnaden, før dere snakker om hva som blir dyrt i morgen?
– Jeg vet selvfølgelig ikke hva som kommer til å skje i 2070, men hvis du viser et minimum av interesse for forskningen som finnes, skal du ha ganske stivt hår for ikke å få bakoversveis, sier han.
Den tidligere plattformsjefen fikk nok: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Konkurransedyktig sol
– IEA anslår at det i mange tiår fremover vil være en svært betydelig andel olje og gass i den globale energimiksen. Rystad Energy mener at MDGs kutt hjemme vil kunne føre til å øke ukonvensjonell produksjon, som skiferolje og oljesand. Stoler dere på IEAs beregninger?
– Vi stiller oss skeptiske til IEA. Det er ikke lenge siden de bare har trukket på skuldrene av fornybarutviklingen og ikke minst klimaproblematikken.
– De har fortsatt påviselig stein gale tall for fornybarutviklingen. Senest i fjor opererte de med flat prisutvikling for sol, herfra til månen. Hvilken som helst pølseselger vet jo at dette er noe vås.
Han legger til at sol og til dels vind er direkte konkurransedyktige i store markeder.
– Store aktører er nødt til å begynne å velge. Da kan vi få meget drastiske skifter i markedet.
Les også: Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien
Libya, Iran, Irak og USA
Hansson peker på tre ting som skjer.
– Det ene er at det er en overproduksjon av olje og gass på markedet. Det er ikke noe som tyder på at den kommer til å avta. USA har ikke begynt å helle skiferolje og skifergass ut på markedet ennå. Iran har svær produksjonskapasitet som de gleder seg å komme i gang med.
– Dessuten har Irak masse å gå på. Den dagen de får et litt mindre jævlig dagligliv vil de få lyst til å produsere olje og gass. Libya har også et svært produksjonspotensial. Mange vil fylle markedet med billig olje og gass, sier han.
I tillegg peker han på hvilke muligheter Norge som oljeprodusent vil ha i dette bildet.
– Det er ett land som tror de skal tjene masse penger i fremtida ved å produsere olje og gass halvveis til Nordpolen. At det er noen sjanse for at det vil være særlig smart å investere 500 milliarder kroner i Norge om et gitt antall år, det skulle jeg gjerne ha sett begrunnelsen for, når man vet de enkle tingene om alle produsentene som sitter og venter.
– De vil produsere billigere enn Norge, sier han.
Les også: De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning
Kodak moment
Det andre punktet han trekker frem i tretrinnsraketten sin er fornybarutviklingen.
– Fornybar energi er en gratis, evigvarende og helt ren energiressurs. Det er tre store fortrinn. Det er uendelige mengder. Og allerede i dag har vi teknologien som gjør at vi kan produsere så mye solstrøm som vi bare gidder.
– Det spesielle er at det er en engangskostnad å installere et slikt anlegg. Den kostnaden faller etter hvert som volumet øker. Og etter det koster det ingenting, i 30 år. Scatec Solar har funnet ut at de ikke engang behøver å børste støvet av solcellepanelene sine, sier han.
Han peker også på utviklingen av batterier til elbiler.
– Fossilbilene ligger syltynt an, og det er jo dette som utgjør en fryktelig stor del av oljebehovet fremover. Og denne utviklingen skjer lynraskt.
– Det kan virke som at IEA, Rystad Energy og en rekke andre ser ut til å undervurdere dette ekstremt. Vi snakker om et Kodak moment: Norske oljeanalytikere sitter og fikler akkurat slik Kodak gjorde da de mente at digitalkameraer var et teit leketøy.
Les også: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på
– Trøkket øker
Punkt nummer tre for Rasmus Hansson er politikk. Han viser til Barack Obamas tiltak mot kullindustrien.
– Han kommer til å plukke ned kullindustrien. Det er mye stygt å si om USA, men de har lovverk som virkemiddel, og om det passerer Høyesterett kommer amerikansk kullproduksjon til å suse inn i historien ganske raskt, sier han.
Hansson sier at dette er med på å gi en signaleffekt om at energibasen i stor grad vil gå mot fornybar.
– Det politiske trøkket mot hele oljenæringen øker. Det mest paradoksale av alt er at det er dette som er hele vitsen med det internasjonale klimaarbeidet Norge deltar i med liv og lyst. Sluttpoenget med dette arbeidet er jo å ta rotta på fossilindustrien.
Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben
Sjelegransker Hansson
– Må de andre partiene følge etter dere?
– De følger i og for seg etter oss allerede i den forstand at Erna Solberg ikke sier «grønt skifte» fordi hun plutselig er så interessert i grønne ting. Det koster henne noe å si ordet «grønt».
– Skal man være sjelegransker så er det vanskelig å tro at Erna Solberg snakker om grønne ting fordi hun har lyst. Det er fordi hun føler at hun må, sier Hansson.
Han sier at det de går inn for er en planmessig utfasing av oljevirksomheten.
– Det er med stor vekt på plan. Og vi har sagt at dette må ha en bevisst ende. Da må vi Ikke lete etter mer, men vi må la olje ligge.
Bekymret for jobbene
– Ramm sier at dagens nedtur er en mild bris sammenlignet med orkanen dere vil skape. Frykter dere at dere ikke kan stable på beina gode nok alternativer til alle de som nødvendigvis vil miste jobben?
– Ja, det har vi en bekymring for. Derfor vil vi tilnærme oss dette planmessig og gjennom en aktiv og bevisst politisk diskusjon, i stedet for å overlate det til markedet. Foreløpig er det ikke grønn politikk som skaper arbeidsledighet i oljenæringen. Det er oljepolitikk, sier han.
– Spørsmålet mitt er dette: I 2020 er produksjonen etter deres mål, halvert. Hvor skal alle de menneskene som mister jobben innen 2020 jobbe?
– 2020-tallet var noe vi vedtok i 2013, og vi har ikke noen vanskeligheter for å være med på en åpen diskusjon om at det kanskje begynner å bli noe heftig, gitt at ingenting er gjort ennå. Som vi viste i kullgruvesaken på Svalbard, er ikke vår politikk å halshugge ting over kvelden. Vår politikk er nedtrapping.
– Men vi selger ikke bestemora vår for de tallene vi vedtok i 2013. Men poenget er at det er en planmessig nedtrapping over en begrensa tidsperiode. Da skal alle hensyn inn, sier han.
Les også: Tre av fire oljeingeniører mener de har kunnskap som passer utenfor oljen
Snakker om sin syke mor
Hansson forklarer at utbyggingen av Johan Sverdrup er en av tingene som uroer ham sterkt.
– Sverdrup alene vil stå for 900 millioner tonn alene. Det tilsvarer 18 års samlede norske utslipp. Dette gjør vi mens vi vet ekstremt godt at all klimavitenskap sier: Nei, vi må ikke spa opp mer olje nå, vi har funnet nok.
– Så når du spør om vi er bekymret, så sier vi ja, vi er bekymret. Men vi mener at det er helt meningsløst å ta som utgangspunkt i at vi bare vil gjøre noe med klimaproblemet om det bare har kostnader som ikke er av betydning. Det er forutsetningen til Høyre. De vil kun løse klimaproblemet om de tjener penger på det. Der er ikke vi, sier han.
Han mener at MDGs politikk kan gjøre et fremtidig fall mykere.
– Men da må vi ikke se på en isolert oljebransje som kun snakker om sin syke mor og øvrig familie. Vi må tenke bredere enn hva oljeanalytikerne gjør.
Vil erstatte alle jobbene
– Igjen vil jeg da spørre: Hva med alle som mister jobben? Hvor skal de jobbe?
– Grovsvaret er at vi er nødt til å utvikle de fornybare arbeidsplassene som disse menneskene må inn i. Men før det kan vi ikke ha en diskusjon som baserer seg på at det er et alternativ å fortsette med olje. Det er den grunnleggende feilen analytikerne gjør.
– De fører en diskusjon med det premiss at det går an å tenke seg at man skal fortsette som nå. Men det går ikke an. Folka må ut av oljebransjen. Spørsmålet er «når og hvordan». Vi sitter ikke med ei bok som sier hvem som skal ha hvilke jobber i 2060, sier Hansson.
Han forklarer at de i sitt alternative statsbudsjett har forklart hvordan de i stort og smått vil endre virkemidlene i norsk næringsliv for å få fart i et nytt næringsliv som skal erstatte de om lag 300.000 arbeidsplassene knyttet til oljebransjen.
– Vi har som målsetting å erstatte alle disse jobbene med bærekraftige jobber. Det er det som er prosjektet, og dette må Siv, Erna og Jonas levere på. Det vi må gjøre er å legge en plan, akkurat slik vi hadde en plan for hvordan vi skulle utvikle en oljesektor. Det gikk jo helt strålende.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
– Ulogisk med bilbaner
Hansson sier at ett av de konkrete tiltakene er å gi fornybarbransjen de samme typene ordningene som oljebransjen har hatt.
– Skattefradragene har vært fornuftige, men de har vært enorme. Det har vært garantiordninger som fungerer slik at du kan pantsette bestemora di for å lete etter olje. Så får du henne tilbake om du ikke finner noe.
– Hvis vi mener et fnugg av alvor ved å utvikle en grønn næring, så er det relevant å stille spørsmålet: Skal ikke snart de grønne næringene få de samme virkemidlene som oljenæringen har hatt? Det er ikke troverdig når man sier at man satser grønt, mens supervirkemidlene er på det svarte, sier han.
Hansson forteller videre at de også ønsker å skape mange arbeidsplasser gjennom å satse på kollektivtransportinfrastruktur.
–Erna vil bygge nye autostradaer. Vi vil heller bygge det moderne kollektivnettet Norge blir nødt til å få. Vi mener det er ulogisk å bygge bilbaner. Men dette kommer ikke i gang over natta.
Les også: Da Yme allerede var tre år forsinket, manglet over tre MILLIONER timers jobb
– Rart av en oljeøkonom
– Osmundsen sier at det er vanskelig å se at dette vil gi et budsjett i balanse? Hvor skal dere hente pengene fra?
– Når Osmundsen her snakker om oljeinntekter, så forundrer det meg. Norge bruker ikke oljeinntekter i statsbudsjettet. Vi bruker penger vi får fra avkastningen av pensjonsfondet. Så bruker vi skatteinntekter fra folk som jobber i oljeindustrien.
– Professoren tar feil hvis han tror vi putter penger fra denne virksomheten her inn i statsbudsjettet. Det putter vi inn i oljefondet, så henter vi ut penger derfra, og diskuterer hvor mye vi skal hente derfra. Oljefondet har jo vokst absurd fort og den utviklingen stopper ikke opp selv om vi holder opp med å lete etter olje.
– Det er veldig rart at en oljeøkonom argumenterer på denne måten, sier han.
Dessuten peker Hansson på at de vil hente inn store penger på økte skatter og avgifter.
– Vi kommer til å hente inn 40 milliarder i økte skatter og avgifter. Tre fjerdedeler er miljøavgifter, slik som flyseteavgift på 600 kroner. Alle flyvninger i Sør-Norge og internasjonale flyvninger vil hente inn 10 milliarder kroner bare på det. Det er ganske mye penger, sier han.
– Dette legger vi på flybilletter som er så billige at det er billigere å ta fly tur-retur Glasgow enn å ta en drosje fra Oslo sentrum til Sagene på en lørdag.
Les også: Drukning, brann, klemskader og fall krevde 13 liv. Nå bes Oljefondet selge aksjene
