De siste ukene har Teknisk Ukeblad skrevet en rekke artikler om vann- og avløpsnettet i Norge, møkkasaken svært få politikere tør å røre i valgkampen.
Det kan være en tabbe, gitt at den siste «State of the nation»-rapporten fra Rådgivende ingeniørers forening (Rif) viser at ledningsnettet er gammelt og utsatt for brudd.
For det første forsvinner i gjennomsnitt 32 prosent av vannet ut i ingenting. Og skjer det noe galt som gjør at trykket på nettet blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset.
Det er altså store utfordringer over hele Norge, poenget er bare at vi sjelden ser det.
Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Tar 50 år å komme på riktig nivå
Egil Bøckmann er divisjonsdirektør for vann i det rådgivende ingeniørselskapet Cowi. Han sier man undervurderer hvor store problemene faktisk er.
– Norge har mye større lekkasjeprosent enn land vi sammenligner oss med, og det er for lav utskiftingstakt på ledningsnettet. Med dagens takt vil det ta over 50 år før vi oppnår tilfredsstillende standard på ledningsnettet, sier han.
Fare for forurensing
– Nå er dette et gjennomsnitt og litt forenklet, for noen kommuner er i en god situasjon, mens andre er dårligere stilt. Men poenget er at takten er for lav. Det å titte 50 år frem i tid og si at man er på plass først da er utrolig tregt, påpeker han.
– Hva er farene med å la være å utbedre ledningsnettet?
– Det er i dag store lekkasjer og fare for brudd og kollaps. Vannforsyningen kan stanse, noe som gir en hygiene- og sikkerhetsrisiko. Når du må kutte ut forsyningen i et område på grunn av feil, kan trykket på nettet bli borte. Det gjør at det er fare for at forurenset vann siger inn. Det er heller ikke en økonomisk god sak å ha store lekkasjer, sier Bøckmann.
Les også: Det har tatt 16 år. Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig
Store problemer etter nedbør
I tillegg er det problemer med avløpsnettet over store deler av landet, noe som blant annet ble aktualisert sist uke da flere fylker slet med å ta unna de store nedbørsmengdene.
Veier og jernbane ble stengt, og i Oslo ble blant annet en ny bydel plutselig oversvømt på grunn av vannmengdene.
Bøckmann tror grunnen til at norske kommuner ikke tar tak i problemene er nettopp fordi man sjelden får påminnelser om at nettet skranter under oss.
– Man ser det ikke
– Veldig mye av dette her er nedi bakken. Man ser det ikke. Det er liten politisk vilje til å gjøre noe med det inntil det blir et problem. Nå har vi klimautfordringer, og da kommer det på dagsorden. Heldigvis går det stort sett bra, og da er det lettere for politikere å ha oppmerksomhet på andre ting, mener han.
– Det handler om politisk vilje. Man kan ta dette inn i vann- og avløpsgebyrene. Med moderat heving over tid kan du heve utskiftingstakten betydelig. Det er også mange små kommuner i Norge, og det kan være vanskelig for mange små enheter å angripe dette på riktig måte, tror han.
Les også: I Gjemnes betaler de 7144 kroner i vannavgift, i Stavanger 1023. Her ser du hvorfor
Må tenke på vann fra starten
Divisjonsdirektøren påpeker at man bør ta tak vannveier, flomveier og nedbørsspørsmål allerede fra dag én når man skal utvikle nye områder – ikke ta det inn som tekniske saker mot slutten av planprosesser.
– Når det flommer innover verdifulle arealer og ødelegger, er det samfunnsmessig svært viktig. Det koster mye for forsikringsselskapene, kommunene, Vegvesenet og Jernbaneverket å reparere. Drikkevannet er basis for helsen vår og det vi driver med hver dag. Vann er det viktigste næringsmidlet vi har, og jeg syns det er svært beklagelig at det står såpass dårlig til, sier han.
Les også: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting
