Etter et drøyt års utvikling er prototypen nærmest klar, til et nytt simuleringsverktøy som vil gjøre beslutninger enklere for byens ledere. Verktøyet er laget av Offshore Simulation Centre, OSC, som en del av en FoU-kontrakt med Nye Ålesund kommune. (Nye Ålesund er et midlertidig navn på de fem kommunene som ved årsskiftet blir slått sammen til Ålesund. De fire øvrige er Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog.)
Selv har OSC så stor tro på produktet at de har stiftet et nytt selskap, Augment City. Det er samme adresse og de samme ansatte – men navnet retter seg mot en helt ny kundegruppe.
Ålesund er den første test/pilot-byen. FN har bestemt at Augment City skal bli den simulerings-/visualiseringsleverandøren som de vil bruke for Smart Sustainable City-programmet globalt.
– Det er jo langt flere byer i verden enn offshoreinstallasjoner. Jeg vil tro at allerede om to til tre år vil omsetningen fra Augment City kunne passere OSC, sier Bjørn Aase Dimmen, prosjektleder i Augment City.
OSC hadde i fjor en omsetning på 35 millioner kroner.
Halvert utrykningstid
Prototypen tydeliggjør noe av kjernen i god digitalisering: ved å bruke tilgjengelige data på nye måter, og kople områder som tilsynelatende har lite til felles kommer nye løsninger opp.
For Ålesund kan det bety halvering av utrykningstiden for brannvesenet. I rushtiden er utrykningstiden for brannvesenet 30 minutter i verste tilfelle. Dette kan løses ved å bygge en ny tunnel, eller endre eksisterende vei. Ingen av løsningene er ideelle og begge er svært kostbare. Dyrt er det også å bygge ny brannstasjon.
Å utvide åpningstiden til barnehagene med 30 minutter er derimot ikke like dyrt. Det er heller ikke kostbart å endre hvordan byens 32 søppelbiler styres, og holde dem unna i rushtiden.
– Ålesund er jo ikke London, rushtiden er konsentrert og problemet er knyttet til noen få strekninger. Med disse to endringene alene kan vi halvere utrykningstiden fra 30 til 15 minutter, sier Dimmen.
Viser konsekvenser
Sammen har de to partnerne fått frem et verktøy som kan benytte eksisterende data til å simulere og vise konsekvensene av valg som gjøres. Eksempelet med utrykningstiden er fra prototypen, og Bjørn Aase Dimmen, forteller det må tas med visse forbehold.
– Vi så på et område i byen som kom aller verst ut i rushtiden. Det er elementer av gjetning om hvordan foreldre vil reagere og utnytte endret åpningstid.
Gjetninger til tross, ikke bare Dimmen og Augment City har tro på dette. Helge Veum, stabssjef for teknologi og innovasjon i den kommende storkommunen ser for seg mye simuleringer i fremtiden.
– Fylkeskommunen har allerede brukt løsningen til å se på forskjellige brualternativer. For oss er det spesielt viktig at smarte byer er mer enn teknologi. Med smart simulering og visualisering kan både kommunens beslutningstakere og befolkningen se konsekvensene av forskjellige valg. Dermed får vi bedre beslutningsgrunnlag og bedre forståelse for valgene i befolkningen, sier Veum.
Sammen har Augment City og kommunen forsøkt seg med data fra mobilbruk, og kunnet se hvor turister fra cruiseskip som besøker byen beveger seg. Data fra et lokalt kraftselskap har gjort det mulig å vise på en enkel måte når og hvor strømforbruket er høyest.
Imponerte FN
Arbeidet som er gjort har så langt vært tett knyttet mot bærekraft, og brukt til å finne de mest bærekraftige løsningene. FN har fått med seg at Ålesund som første by har gjennomført en grundig bærekraftsanalyse, og også at byen har tatt avansert offshoreteknologi i bruk for kommunal planlegging. Sammen med kommunene Sula og Giske er Nye Ålesund tatt opp i FNs smartbyprogram, et nettverk som er ledet og koordinert av organisasjonen for International Relations (OIER) og FN sin økonomiske kommisjon for Europa (UNECE). Dette har igjen ledet til at Ålesund får etablere verdens andre United for Smart and Sustainable Cities Lab, U4SSC-lab.
Lokalene står klare i Norsk Maritimt Kompetansesenter, tett på campus for NTNU. Stillingen som leder er lyst ut, men ennå ikke besatt.
– Denne labben blir viktig, vi har nå 18 partnere som hver betaler en inngangsbillett, men kommunen tar den største delen av regningen, sier Veum.
Trenger bedre datafangst
Labben er først og fremst tenkt som en møteplass der ideer konkretiseres til prosjekter. Veum forteller at de allerede er i samtaler med aktører i regionen om morgendagens løsning for mobilitet der privat bilhold blir unødvendig.
– Vår styrke er at vi har gjort mye på simulering, men det gjenstår mye arbeid med dataforvaltning og sensorikk. Sammen med private aktører og andre offentlige institusjoner må vi jobbe for å få bedre datafangst, og ta disse dataene i bruk. Så må vi få kunstig intelligens inn i kommunale fagsystemer i løpet av tre til fire år, og så snart som mulig ta i bruk simulering og visualisering i planprosessene, sier Veum.
.png)
