Det er ikke mange institusjoner som har i seg en livskraft som gjør at et slikt jubileum kan feires! Utviklingen i løpet av disse 150 årene har vært ufattelig. I 1850 var Norge et bonde- og fiskersamfunn hvor ca. 85 prosent av befolkningen bodde på landsbygda og det meste arbeid ble gjort for hånd. Så mye har skjedd siden 1854 at dagens travle, bilkjørende mennesker sannsynligvis ikke ville ha overlevd hvis de ble satt tilbake til datidens levestandard og bare med datidens redskaper til hjelp!
Fram til rundt 1840 gikk utviklingen i Norge så sakte at det nesten sto stille. Grunnloven fra 1814 bar bud om en ny tid, men fortsatt måtte det kjempes for liberalisme og næringsfrihet. Rundt 1840 våknet mor Norge fra sin langvarige søvn i fattige kår - vekket til live av unge, entusiastiske ingeniører og deres gryende, nyervervede teknologiske kunnskaper. De gamle fossekallene og vannhjulene var forbedret, og de første spinnerier, bryggerier og papirfabrikker hentet sin energi fra fossene gjennom turbiner. Så kom dampmaskinen! Det første norske dampskip ble satt i rute med sine fossende skovlhjul i 1826. Med dampmaskinen som energikilde kunne vareproduksjon igangsettes i større skala uavhengig av fossekraften. I 1848 fikk Kristiania gasskraftverk og det ble lys i gater og butikker.
Oppildnet av alt som skjedde møttes ingeniørene for å diskutere tekniske nyvinninger og ideer. I 1852 stiftet ingeniørene Den polytekniske forening og to år senere ga de ut Polyteknisk tidsskrift - forløperen til Teknisk Ukeblad. Alt som skjedde i Norge på denne tiden viser at det ikke var noen tilfeldighet at det som nå er Europas eldste polytekniske tidsskrift ble til nettopp i 1854. Vi var inne i det store "hamskiftet" som endret vårt land fra jordbrukssamfunn til en moderne industristat - og i ingeniørenes århundre!
Fra 1850 og utover kom en rekke tekniske framskritt som på kort tid ble allemannseie. De mange ingeniørskapte anlegg og fabrikker skapte tusenvis av arbeidsplasser, optimisme og tro på en trygg framtid i Norge og førte til at strømmen av fattige emigranter til Amerika etter hvert tok slutt.
Det var mye som skjedde, og helt fra 1854 har Teknisk Ukeblad fulgt den tekniske utvikling med våkent blikk! Først i 1874 ble Norske Ingeniørers og Arkitekters Forening (N.I.A.F.) stiftet - eller Tekna som vi heter i dag. Fra 1877 forsøkte den nye foreningen å gi ut sitt eget blad, som imidlertid fikk kort levetid. Fem år senere ble PF og N.I.A.F enige om å gi ut to tidsskrifter i fellesskap: Teknisk Ugeblad og Norsk teknisk tidsskrift. Det var vanskelig å få dette til å gå rent økonomisk, og fra 1897 konsentrerte de to foreningene seg om å gi ut ett tidsskrift: Teknisk Ukeblad.
Helt siden 1854 har Teknisk Ukeblad vært en viktig informasjonskilde for sivilingeniørene. I mange år hentet ingeniørene nyttig lærdom fra sitt tidsskrift, og mange valgte å binde årgangene inn som bøker med skinnrygg. De gamle utgavene er også en viktig kilde for vår forenings historie. Tiden har imidlertid endret seg og selv "det trykte ord" har for lengst blitt gjenstand for bruk og kast. I dag er verden liten, tidsskrifter og aviser henter stoff fra en hel verden og ingeniørskapt virksomhet i vårt egent land dominerer ikke lenger spaltene i Teknisk Ukeblad. I dag er mengden av informasjon er så stor at vi nesten drukner i den! Kanskje nettopp derfor setter medlemmene av Tekna fortsatt pris på vårt tradisjonsrike tidsskrift. Det er godt å ha noen som sorterer all denne informasjonen og formidler det vi ønsker til oss i tilpassede doser.
På vegne av flere generasjoner sivilingeniører og dagens medlemmer av Tekna vil jeg takke Teknisk Ukeblad for det bladet har betydd og fortsatt betyr for oss. Fortsatt setter mange av våre 41.000 medlemmer så stor pris på bladet at de betegner det som en klar medlemsfordel. Med ønske om at årene som kommer igjen vil styrke bladet, vil jeg gratulere Teknisk Ukeblad med 150 års jubileet og samtidig ønske de ansatte lykke til med utgivelsen i årene som kommer!
Med hilsen
Gunnar Berg
President i Tekna
Teknisk-naturvitenskapelig forening
