LUFTFART

Mediearving Murdoch investerer i norsk droneselskap

Avtalen gir nye kontakter i det amerikanske forsvaret for Ubiq.

Her testes avisingsteknologien ut i Finland.
Her testes avisingsteknologien ut i Finland. Foto: Richard Hann/Ubiq
Arne FenstadArne FenstadJournalist
2. juli 2019 - 05:15

James Murdoch er sønn av mediemogulen Rupert Murdoch, som kanskje er mest kjent for å stå bak den amerikanske nyhetskanalen Fox News. Sønnen har nå signert en avtale med det norske droneselskapet Ubiq gjennom investeringsselskapet Lupa Systems. Ubiq utvikler avisingssystemer for ubemannede fly.

James Murdoch gikk ut av familieselskapet etter at de solgte deler av medieimperiet for over 600 milliarder kroner (71 milliarder dollar) til Disney tidligere i år, ifølge Bloomberg.

I tillegg til Lupa, går også NTNUs Accel inn med penger i Ubiq, heter det i en pressemelding.

For Ubiq er det ikke nødvendigvis Murdoch, men Lupas teknologisjef Ben Fitzgerald det er viktigst å ha med på laget, ifølge Kim Sørensen, direktør i Ubiq.

Fizgerald var direktør for strategi, data og design i det amerikanske forsvarsdepartementets innkjøpsavdeling før han ble partner i Lupa. Han har også jobbet i senatets forsvarskomite og en forsvarstenketank. Med Fitzgerald med på laget håper Sørensen å få en fot innenfor det amerikanske forsvaret, som var noe av utgangspunktet for å starte Ubiq.

– Ja, han har kjennskap til prosessene i Pentagon og har et stort nettverk, sier Sørensen.

Kystvaktproblem

Ubiq er et resultat av Sørensens doktorgrad ved NTNU. Sørensens veileder, Tor Arne Johansen, som nå er styremedlem i Ubiq, snakket i 2013 med en representant fra den amerikanske kystvakten som fortalte om et skrikende behov for intelligente avisingssystemer for ubemannede fly.

Tap av droner og kostnader knyttet til å endre flyruter for å unngå ising, beløp seg til over 30 millioner dollar i året for den amerikanske kystvakten den gang. 

Samtalen utløste Sørensens doktorgrad. Den gikk ut på å utvikle avisingsteknologien D-ICE, som ble testet av Nasa og det amerikanske luftforsvaret første gang i 2015. I 2017 etablerte Sørensen selskapet Ubiq, som skal fungere som en salgskanal for teknologien.

Summen Lupa går inn med er ukjent, men etter det TU kjenner til skal det være i overkant av 5 millioner kroner. Målet er å ha et kommersielt produkt på markedet i starten av 2020.

Slik så det ut da D-ICE-systemet ble testet av Nasa i 2015. <i>Foto:  privat/Ubiq</i>
Slik så det ut da D-ICE-systemet ble testet av Nasa i 2015. Foto:  privat/Ubiq

– Dette er penger som gir oss muligheten til å skalere opp prosjektet. Vi kan ansette flere folk og utvikle nye produkter, sier Sørensen. 

– Som et investeringsselskap som fokuserer på framtidens løsninger er vi spent på samarbeidet med Ubiq. Denne typen teknologiløsninger er kritiske for å sikre at ubemannede flyvninger kan skje trygt og i større omfang, sier Fitzgerald i en pressemelding.

Argeos USV «Argeo Argus» på tur uten mennesker om bord. Sånne farkoster kan bli viktige havobservatører, men mangler muligheten til å ta biologiske prøver, ifølge forskningssenterleder Nils Olav Handegard i Crimac.
Les også

Ubemannede farkoster: – Viktig at er klar over hvilke begrensninger som ligger i teknologien

Tester ny versjon

Som TU tidligere har skrevet er hoveddelen av avisingsteknologien en algoritme som oppdager når flyet er utsatt for ising og sender ut elektrisitet gjennom paneler for varme opp vingen og smelte isen.

I tidlige utgaver av teknologien ble en type nanomaling malt på vingen for å lede varmen. I en nyere utgave av teknologien ledes varmen gjennom materialet flyet allerede er bygget i, en type integrert løsning. Det nye systemet ble nylig testet ut i en vindtunnel i Finland.

– Vi har tidligere testet panelene på utsiden av flyet, og nå testet vi en innebygd løsning. Testene viser at den innebygde løsningen er en mulig vei å gå, sier Sørensen.

Autonome undervannsfarkoster erstatter forskningsfartøy for Havforskningsinstituttet. Men robotene mangler fortsatt en del av egenskapene bemannede fartøyer har, ifølge økosystemakustikkforsker.
Les også

Havforskningsinstituttet: Tar skip ut av drift – inn kommer ubemannede farkoster

Utvider bruken av droner

Ising oppstår typisk når man flyr gjennom skylag og fuktige områder, og kan føre til at flyet mister kontroll. For å unngå problemet har man vanligvis unngått å fly droner i slike områder. Målet med avisingsteknologien er å kunne bruke droner også i fuktige områder. 

Spesielt i katastrofeområder kan teknologien bli viktig framover. 

– Under en katastrofe kan telekommunikasjonen bryte sammen, men ubemannede fly kan da brukes for å gjenopprette kommunikasjonen. Redningstjenesten har allerede begynt å bruke ubemannede fly til å søke etter folk som har falt over bord fra skip. I slike tilfeller kan man også sende ut redningsvester med dronene, sa Sørensen til TU i fjor.

En av de fem RQ-4D-dronene til Nato som i dag er stasjonert på Sigonella på Sicilia.
Les også

Vil fjerne dødtid: Nato vurderer dronebase i Norge

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.