Prigozjins hat mot Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov var ingen hemmelighet, ei heller at hatet var gjensidig.
For noen uker siden fanget imidlertid USAs og andre vestlige lands etterretningstjenester opp signaler om at Wagner-sjefen pønsket på noe, og etter hvert ble det klart at han planla et opprør for å styrte de to forsvarstoppene i Kreml.
Amerikanske etterretningskilder bekrefter overfor medier som CNN , New York Times og Washington Post at de fikk kjennskap til planene i midten av juni.
Utvalgte kongresspolitikere ble orientert, og det ble holdt flere møter i Det hvite hus og Pentagon etter hvert som det ble klart hva som var på gang.
Holdt hemmelig
I motsetning til i fjor, da amerikansk etterretning varslet om at Russland ville invadere Ukraina, valgte ledelsen i Washington denne gangen å holde tett.
Frykt for at Russlands president Vladimir Putin ville anklage USA for å spille på lag med Prigozjin lå ifølge The New York Times til grunn for at man valgte å holde informasjonen hemmelig.
Washington hadde heller ikke noe ønske om å hjelpe Putin og håpet at Wagner-gruppens opprør ville bidra til å svekke ham.
Mas og kritikk
Lekkede etterretningsdokumenter har tidligere avdekket hvordan den militære ledelsen i Kreml var lut lei Prigozjins evige mas om mer ammunisjon og støtte til leiesoldatene som kjempet i Ukraina.
Prigozjins mange hatske utfall mot dem i sosiale medier, der han anklaget dem for korrupsjon og inkompetanse, gjorde at det til slutt toppet seg.
Etter at Wagner-soldatene til slutt lyktes med å erobre Bakhmut i Ukraina, etter først å ha lagt mesteparten av byen i ruiner, besluttet den militære ledelsen i Kreml seg for å ta kontroll over dem.
Nektet
Musk og Putin snakket sammen – Musk snudde om Ukraina
Wagner-soldater ble pålagt å undertegne kontrakt med det russiske forsvaret, og Prigozjin fikk beskjed om at han måtte overlate kommandoen over dem til det russiske forsvarsdepartementet.
For Prigozjin var det helt utelukket å gå med på noe slikt, sier Tatiana Stanovaya ved tankesmia Carnegie Endowment for International Peace til The New York Times.
Fredag og natt til lørdag kom han med en rekke nye rasende utfall mot Sjojgu og Gerasimov og varslet at han ville sende 25.000 soldater til Moskva for å styrte dem.
Amnesti
I morgentimene lørdag tok soldatene kontroll over byen Rostov-na-Donu, mens tusenvis av andre rykket nordover langs motorveien til Moskva.
Først nærmere midnatt lørdag stanset marsjen etter at Belarus' president Aleksandr Lukasjenko angivelig hadde fått i stand en avtale.
Wagner-sjefen bekreftet tilbaketrekning, Kreml lovet ham og hans menn amnesti, og Prigozjin selv satte kursen for Belarus.
Norge kan tjene på Ukrainas krig mot Russland, mener tech-eksperter
