– Jon Fredrik Baksaas bør ligge syltynt an som konsernsjef. Han plikter å forvisse seg om at Telenor ikke driver med helsefarlig barnearbeid. Barn skal ikke ofres på profittens alter. Gjennom Telenor er staten viklet inn i dobbeltmoral, skriver redaktør Magne Lerø i sin leder i Ukeavisen Ledelse.
En dansk TV-dokumentar som ble vist på NRK tidligere i uka avslørte livsfarlige arbeidsforhold, barnearbeid og miljøødeleggelser ved fabrikkene til Telenors underleverandører i Bangladesh.
Hardt vær
Historien fra Bangladesh er ikke den første uheldige saken Baksaas er blitt konfrontert med siden han tok over som toppsjef i den norske telegiganten i 2002. Det startet allerede samme år da det ble kjent at Baksaas angivelig hadde gått god for virksomheten til Finance Credit. Baksaas satt også i styret i selskapet, men uttalte at han følte seg grundig lurt da svindelsaken sprakk i mediene.
Tre år senere fikk Baksaas tilgivelse fra daværende næringsminister Børge Brende (H) etter å ha forhandlet om aksjer med russiske Alfa Groups hovedeier Mikhail Fridman uten å informere statsråden.
– Man handler ikke med statens uten at staten er informert, sa en opprørt Brende til Aftenposten.
I 2006 valgte Telenor etter sterkt politisk press å trekke tilbake gratis mobiltelefoner og ringetid fra datterselskapet Djuice som var gitt Baksaas’ datter og 25 av hennes russevenninner. Mobilpakken hadde en verdi på over 100.000 kroner og innebar at jentene skulle være testbrukere i det Telenor beskrev som en forbrukerundersøkelse.
Yunus-strid
Samme år sto Baksaas i sentrum for en heftig politisk debatt om lederlønninger og grådighet i næringslivet. Innløsing av lukrative opsjoner ga telesjefen en gevinst på 12 millioner kroner, noe som fikk LO til å se rødt. Men Baksaas tviholdt på opsjonspengene og nektet å betale tilbake et eneste øre. Uttalelsene hans i den sammenheng vil bli husket lenge:
– Jeg hadde gjort en dårligere jobb dersom jeg ikke hadde hatt denne lønnspakken, sa Baksaas til Dagens Næringsliv.
Den mest pikante saken Baksaas har måttet bale med, er sannsynligvis den opprivende og høyst offentlige eierstriden om mobilselskapet til fredsprisvinner Muhammad Yunus. I sitt Nobelforedrag slo han fast at de fattige måtte få overta makten i Grameenphone.
– Det er ikke min rolle å kommentere foredraget til en fredsprisvinner, sa en noe utilpass Baksaas til pressen som kommentar til stikket han ble tildelt i Oslo Rådhus.
I samme sak måtte Telenor dessuten unnskylde overfor Stortinget for å ha feilinformert om avtalen selskapet hadde med Yunus’ Grameen Bank. (©NTB)
