Mye av debatten om tunnelsikkerhet den siste tiden har handlet om økt bruk av vifter ved tunnelbrann. Debatten er for lite nyansert, ifølge flere Sintef-forskere.
I en kronikk forrige uke skrev to forskere om problemene ved å rette for mye fokus på effekten av brannvifter.
– Selv om vifter fortynner røyk og gir brannfolk kontroll med hvilken vei den går, er det alt for lite dokumentasjon på hvor stor effekten av økt viftekapasitet egentlig er, sier Are Wendelborg Brandt, brannforsker ved Sintef NBL, til Teknisk Ukeblad.
Nytt sprinklersystem: Som å ha to brannmenn plassert hver femte meter
Flere aktuelle tiltak
For å lette evakueringen ved brann, har myndighetene nå økt viftekravene i norske tunneler. Det er ikke nok, ifølge Brandt.
– Det er viktig å også vurdere andre tiltak som kan redde trafikanter fra å bli fanget under store tunnelbranner. Og ikke minst å finne ut hvilke tiltak som øker sikkerheten mest for hver brukte krone, sier han.
Brandt viser til andre mulige tiltak som restriksjoner på transport av farlig gods, måling av varmgang på store kjøretøy før de kjører inn i en tunnel, innføring av minimumsavstand mellom kjøretøy og automatisk brannvarsling i tunneler.
– Tidlig varsling av brann i tunnel vil kunne ha mye å si. Det har kommet mye ny teknikk som gjør automatisk brannvarsling mulig. I tillegg til det, er det viktig å se mer på mulighetene for evakueringsrom, bedre belysning, bedre informasjonssystemer og slirekanter som gjør at folk kan gå ut av en brennende tunnel uten å risikere å treffes av bil, sier han.
Les også: Dette er røykvarsleren alle ekspertene anbefaler
Kost-nytteanalyse
Kollega Bodil Aamnes Mostue, som er sikkerhetsforsker ved Sintef Teknologi og samfunn, er enig i at behovet for dokumentasjon av ulike sikkerhetstiltak er viktig.
– Det finnes mange ulike tiltak der ute, det er viktig å finne ut av hva som er best før man tar en beslutning om hva man skal bruke penger på å innføre, sier hun.
Når det skal brukes penger på å redusere denne risikoen, er det ifølge Mostue viktig at tiltak baseres på kost-nyttevurderinger.
– Dette krever systematisering av eksisterende kunnskap og dokumentasjon om effektene av ulike brannsikringstiltak, kombinert med ny forskning der dokumentasjonen ikke finnes. Slike prosjekter vil koste lite, sammenliknet med de beløpene myndighetene har signalisert at de vil bruke på sikkerhetsutbedringer i tunnelene, sier hun.
Les også: Sprinkleranlegg kunne reddet to av tre som omkommer i brann
Ikke bare positivt
Sintef har tidligere regnet på hvor lang tid folk har til rådighet før de blir udyktiggjort av røyk.
– Selv om det er vanskelig å gi en eksakt tid, så er konklusjonen at trafikanter som oppholder seg i røyken i tunnelbranner med en varmeeffekt på 50 MW har rundt fem minutter på seg hvis ventilasjonen ikke er satt på, og rundt 20 minutter hvis vifter fortynner røyken. Mange vil ikke greie å komme seg ut av tunnelen innenfor tilgjengelig tid. Evakueringstunneler og -rom er tiltak som bør utredes for å redusere konsekvensene ved slike alvorlige branner, forklarer Mostue.
Hun legger til at både folks fysiske form og røykens tetthet er medvirkende til hvor lenge folk klarer seg i en brennende tunnel.
– Viftene er først og fremst tenkt for brannvesenet, sånn at de skal ha det røykfritt når de går inn for å redde. I tunneler med trafikk i to retninger vil røyken fra en brann være en utfordring for personer som oppholder seg på den siden av brannen hvor røyken driver. I noen tilfeller kan viftene ha en negativ effekt, for eksempel hvis viftene styres slik at flere personer blir eksponert av røyk. Dette er avhengig av hvor brannen er i forhold til tunnelportalene, naturlig trekkretning og antall trafikanter på hver side av brannen, sier hun.
I tunneler med to løp hvor trafikantene har muligheten til å evakuere til et naboløp, kan det ifølge Mostue være lurt å ikke skru på viftene før alle er over i naboløpet siden viftene kan gi dårligere sikt.
Les også:
«Vanntåke» kan hindre gnistregn
