INDUSTRI

Mener de 77 hurtigladerne vil være gammeldagse når de står ferdige

Hurtigladerne Fortum skal sette opp vil være for trege for fremtidens elbiler, mener Arctic Roads.

Å bygge hurtigladere med 50 kilowatt er ikke fremtidsrettet, mener Arctic Roads, som selv planlegger å sette opp et nettverk av ladere med 150 kilowatt.
Å bygge hurtigladere med 50 kilowatt er ikke fremtidsrettet, mener Arctic Roads, som selv planlegger å sette opp et nettverk av ladere med 150 kilowatt. Bilde: Lars Vangen, Zero
Marius ValleMarius ValleJournalist
27. des. 2015 - 08:00

Rett før jul ble det klart at Fortum trakk det lengste strået i Enovas anbudskonkurranse om bygging av hurtigladere langs noen av hovedfartsårene i Sør-Norge.

I praksis er det snakk om 44 ladesteder på strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Kristiansand-Stavanger, og Oslo-Trondheim. Her skal det plasseres 77 hurtigladere med 50 kilowatt. Dermed vil flere av lokasjonene få to ladere.

Men det vi kaller hurtiglading i dag, kommer ikke til å oppleves så hurtig når elbiler med større batteripakker blir mer utbredt. En Nissan Leaf bruker typisk en halvtime på å hurtiglade. En elbil med dobbelt så stor batteripakke – 50 til 60 kilowattimer – vil grovt sett bruke dobbelt så lang tid.

– Man kan kalle 50 kilowatt hurtiglading i dag, men ikke i morgen, sier Leif Richard Bones Egge, markedsdirektør i ladeoperatøren Arctic Roads.

– Det er helt greit nå, men det kommer til å fortone seg som gammeldags innen utbyggingen skal stå ferdig , altså om et års tid ifølge Enovas kriteriesett, sier han.

Fortum er ikke enig med Arctic Roads om at det er lite fremtidsrettet å bygge 50 kilowatt-ladere.

– Det er 70 000 elbiler som lader på 50 kilowatt nå, og det er det som selger. Jeg ser ikke noen grunn til at det ikke er fremtidsrettet, sier Jan Haugen Ihle, country manager i Fortum Charge & Drive.

Større batteripakker har behov for høyere effekt

Bones Egge sikter til kommende elbiler med større batteripakker, som for eksempel Chevrolet Bolt som skal i salg fra slutten av neste år. Når slike biler blir tilgjengelig, kommer det til å bety lengre kø for å få ladet ved hurtigladerne.

– Det kommer til å være en høyere prosentandel av elbilene som begir seg ut på langtur, og vi får en eksponentiell vekst i bruken av laderne. Da vil det bli mer kø, spesielt siden batteripakkene er blitt vesentlig større uten at effektnivået på laderene har økt i samme tempo. Man vil fort blir stående en time å lade i et slikt scenario, sier Bones Egge.

Han mener det vil være mest fornuftig å installere så høy effekt som mulig ved disse ladeplassene, slik at også kommende biler vil kunne lade raskt.

– Nå er det en bølge av positivitet rundt elbiler, men erfaringen kan fort bli en annen når disse bilene skal ut på langtur, sier Bones Egge.

Oppskrytt behov

Selv om batteripakkene øker i kapasitet, vil 50 kilowatt gi tilgang til rask lading, mener Haugen Ihle i Fortum. Han er selv Tesla-eier, og forteller at han bare trenger å bruke Supercharger de gangene han kjører 50-60 mil om dagen.

Han tror behovet for superrask lading er litt oppskrytt med tanke på hva som er et normalt bruksmønster.

Han tror heller ikke at det vil bli et stort problem med kø ved hurtigladerene når biler med større batteripakker kommer på markedet. Han tror det heller vil være et behov for å lade en liten stund, og så ta resten av ladingen hjemme.

Leif Richard Bones Egge i Arctic Roads under åpningen av deres første superlader med 120 kW effekt.
Leif Richard Bones Egge i Arctic Roads under åpningen av deres første superlader med 120 kW effekt.

Bygger superhurtigladernettverk

Arctic Roads har en åpenbar egeninteresse av å hevde at 50 kilowatt ikke er nok.

De skal bygge sitt eget ladenettverk med ladere på 150 kilowatt. Selskapet skulle i utgangspunktet delta i anbudskonkurransen Fortum vant, men valgte å la være å levere inn søknad. Dette fordi de mener at Enovas kriteriesett var utdatert og basert på minste felles multiplum.

– Avstanden mellom kriteresettet og hva Arctic Roads planlegger å bygge ble derfor vurdert til å være såpass stor at det ikke var hensiktsmessig for oss å delta i konkurransen, sier Bones Egge.

I november sendte de et brev til Enova, hvor de hevder at biler med mulighet for lading med 120 kilowatt kommer til å være tilgjengelig på markedet før ladestasjonene i anbudet skal stå ferdig, og at Enova legger opp til å bygge et ladenettverk basert på «gårsdagens teknologi».

De ba om at Enova endret kriteriesettet og satt 120 kilowatt som minste ladeeffekt.

I svaret skrev Enova at de «legger opp til å støtte prosjekter med ladestasjoner som tilfredsstiller standardene beskrevet i EUs direktiv om infrastruktur for alternative energibærere».

Opp til aktørene

Enova har satt 50 kilowatt som et minimum, men det er opp til aktørene å vurdere om de ønsker å bygge kraftigere for egen regning, eller legge til rette for det når det blir behov for det.

De mener at 50 kilowatt er nok til å tilby en grunnleggende ladeinfrastruktur, som også vil fungere med fremtidens biler.

Arctic Roads' nye lader i Vestby kan levere inntil 120 kW. Laderen ble demonstrert med en Kia Soul EV, som kan lade med inntil 70 kW.
Arctic Roads' nye lader i Vestby kan levere inntil 120 kW. Laderen ble demonstrert med en Kia Soul EV, som kan lade med inntil 70 kW. Marius Valle
Selv åpnet Arctic Roads landets første 120 kilowattlader i Vestby forrige måned. Denne er levert av Delta Electronics, men også andre leverer ladere som leverer 100 kilowatt eller mer.

De har planer om å bygge sitt nettverk av ladere med minimum 120 kilowatt selv uten Enova-støtte. I utgangspunktet skal det settes opp 388 ladestasjoner, og Bones Egge sier at det eneste som påvirkes av det han beskriver som et mangelfult kriteresett, er en liten justering på utbyggingstakt og en litt strammere prioritering av hvilke lokasjoner som bygges til en gitt tid. Han sier at de fortsatt jobber i fullt tempo for å gjennomføre sine utbyggingsplaner.

– Ladestedene som vi vil bygge koster 1,5 til 2,5 millioner kroner hver. Det er store anleggsbidrag for fremføring av effekt, og selve ladestasjonene koster mer. Vi justerer takten litt, men vi kommer til å bygge bra med ladere, sier Bones Egge.

Planen er at de skal ha de viktigste delene av sitt nettverk klart i begynnelsen av 2017, når biler med større batterikapasitet er på vei inn i markedet.

Usikkert hva standarden blir

Haugen Ihle i Fortum peker på usikkerhet rundt hva som blir gjeldende standard for raskere hurtiglading som den viktigste årsaken til at de ikke bygger ladere med høyere effekt nå.

I dag er Chademo godkjent for 62,5 kilowatt, og CCS for maks 220 ampere. Det gir mer enn 50 kilowatt, men de fleste biler i dag tar maks 50 kilowatt. Unntaket er Kia Soul, som kan ta 62,5 kilowatt, og Tesla Model S som tar 120 kilowatt.

Siden det fremdeles er usikkert hvilken ladefart som blir standarden i kommende Chademo- og CCS-spesifikasjoner, mener han at det vil være bedre å vente til dette er avklart, og så implementere høyere ladeeffekt.

Mener 120 kilowatt kan bli snaut

– Det vi vet er at CCS kommer et sted mellom 100 og 200 kilowatt. Det handler om hvordan de tyske premiumfabrikantene vil møte konkurransen med Tesla. De vil nok legge seg et stykke over, og 120 kilowatt er antakelig litt snaut, sier Haugen Ihle.

Hurtiglader Tesla
Teslas Supercharger-stasjoner leverer allerede 120 kilowatt til Tesla-eiere. Infratek
– Frem til da har vi kanskje 150.000 elbiler som kan lade på 50 kilowatt, og det nettverket som bygges opp i dag vil dekke veldig mange bilers behov, sier han.

– Det er ikke noen tvil om at det vil komme et behov for langkjøring. Man vil da ha satellitter hvor det er behov for raskere lading, men å ha ladehastigheter på mellom 100 og 200 kilowatt på hvert ladested tror jeg ikke det er behov for. Men om det kommer et slikt behov, vil vi selvsagt tilpasse oss det, sier Haugen Ihle.

Vil utvide ved behov

Fortum planlegger å utvide kapasiteten på de lokasjonene det vil være behov for det.

– Er det kapasitet til det på lokasjonen, tenker vi fremover både med tanke på effekt og antall ladere. Innenfor ladeutstyrsteknologien er det veldig utvikling, så det å kjøpe lader i dag som ikke er bygget på en standard som er satt, gir også en stor grad av usikkerhet. Vi velger det vi vet er gode og stabile ladere som dekker dagens standard, og så får vi se hva som kommer og tilpasse oss det, sier Haugen Ihle.

– Om det tar lang tid å få standarden på plass, kan det tenkes at du har hatt en lader på plass i tre år som kanskje dekker kravet. Da er det bedre å oppgradere noen av de til å ta standarden når den kommer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.