– Det er unødvendig og uetisk å importere store mengder biodiesel når det er mulig å produsere fullverdig drivstoff av lokale, norske ressurser som ellers defineres som avfall, skriver Energigass Norge i en høringsuttalelse.
Organisasjonen har de største produsentene og distributørene av biogass i Norge som medlem.
Bakgrunnen for advarselen er Klima- og miljødepartementets forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 til 7 prosent fra årsskiftet.
Importerer biodrivstoffet
Bransjeforeningen for selskapene som selger drivstoff i Norge, Norsk petroleumsinstitutt, har advart mot at det blir svært vanskelig å trappe opp bruken av biodrivstoff uten å bruke mer palmeoljebasert drivstoff. Slikt drivstoff gir store klimagassutslipp når skog hugges for å lage plantasjer.
Det aller meste av biodrivstoffet som brukes i Norge er importert, og kommer fra raps dyrket på jord som ellers kunne vært brukt til å produsere mat (se faktaboks).
Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace og Sabima advarte i vår mot å øke etterspørselen etter biodrivstoff fra utlandet.
De viste blant annet til en rapport fra den europeiske paraplyorganisasjonen Transport & Environment hvor det konkluderes med at biodiesel ville gi 80 prosent høyere klimagassutslipp enn bruk av fossil diesel.
Det høye tallet skyldes blant annet at man biodrivstoffproduksjonen gjør at man må dyrke opp nye skog- og våtmarksområder, såkalte indirekte arealbruksendringer.
- Ny fabrikk på Skogn: Avløpsvann, slam og fiskeavfall inn - biodrivstoff ut
Bransje i vekst
Energigass Norge viser i et høringsinnspill til at produksjon og bruk av biogass er en bransje i vekst i Norge (se faktaboks). I fjor var biogassforbruket 308 GWh, ifølge SSB.
Daglig leder Tore Woll i Energigass Norge sier til Teknisk Ukeblad at tallet vil doble seg i 2018 om alle anlegg som er vedtatt bygget kommer i drift. Innen 2020 tror han det er mulig å øke dette til 1 TWh, som tilsvarer hundre millioner kubikkmeter biogass.
Produksjonen er basert på organisk avfall, avløpsslam, husdyrgjødsel eller avfall fra industrien. Det aller meste av biogassen som brukes her, er produsert i Norge.
Woll mener biogassen bør få en større plass i norsk drivstofforsyning, og slik bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser.
– I utgangspunktet er råstoffet til biogassen et materiale uten verdi, siden det ikke kan brukes til noe annet. Man måtte enten ha deponert det eller brent det. Isteden lager man drivstoff av det. Man får dessuten gjødsel ut i andre enden, så klimaregnskapet blir veldig godt, sier han.
- Ny teknologi: – Glem alt du har lært om biogassproduksjon
Kan bli dyrt
Om man innfører krav om at det økte volumet skal være nytt, avansert biodrivstoff, basert på for eksempel trevirke, tar myndighetene utgangspunkt i at drivstoffet vil koste nærmere 17 kroner literen. Statoil tror det kan bli enda dyrere.
Norskprodusert biogass er ifølge Wold både bærekraftig og fornybar og bør kunne betegnes som avansert biodrivstoff. Woll tror biogassen vil være billigere enn avansert biodiesel og bioetanol.
– Man snakker om å produsere avansert biodrivstoff til mellom 15 og 20 kroner literen. Biogass er billigere, prisen ligger i dag på nivå med dieselprisen, sier Woll.
Det er mulig siden biogass slipper både veibruksavgift og CO2-avgift. For diesel er disse avgiftene i år henholdsvis 3,44 og 1,12 kroner per liter.
– Biogassen vil kreve støtteordninger, men det vil være samfunnsmessig svært fornuftig. Målet er å få bedriftsøkonomisk lønnsom produksjon uten subsidier, sier han.
- Tross stadig flere el- og hybridbiler: Derfor fortsetter utslippene fra veitrafikken å øke
Umodent marked
Biogass regnes i dag ikke med i omsetningspåbudet fordi den ikke omsettes gjennom de store drivstoffkjedene.
Woll ønsker heller ikke at biogass skal bli en del av omsetningskravet for biodrivstoff.Omsetningen av biogass skjer gjerne på egne fylleanlegg som kun brukes til fylling av flåter for busser, lastebiler og andre nyttekjøretøy.
– Slik markedet er nå, er det ikke modent for det. Da måtte det ilegges veibruksavgift, som det har fritak for nå, og da klarer det ikke å konkurrere. Men på sikt mener vi at det bør kunne bli med, sier han.
Det er i dag mellom 1200 og 1500 kjøretøy på metan i Norge. Av disse er det mer enn 700 busser. Biogass utgjør i dag omtrent halvparten av metanen som brukes, resten er naturgass. Andelen biogass er økende, ifølge Energigass Norge.
Ber om mer støtte
Organisasjonen jobber også med en egen strategi for biogass der vi har som mål at biogass kan utgjøre 20 prosent av drivstoffbruken i Norge.
Wold tror at markedet også i fremtiden vil bestå av busser, tyngre kjøretøy og flåtekjøretøy, ikke av personbiler.
Energigass Norge ber departementet om å gå i tettere dialog med EU og Eftas overvåkingsorgan Esa om hva som godtas av norske støtteordninger til biogass og andre avanserte biodrivstoff.
Fritakene for både veibruksavgift og CO2-avgift, og at Enova kan tildele støtte til produksjonsanlegg og fyllestasjoner, er fortsatt viktig, skriver organisasjonen i sitt innspill.
- Kloakk fra 4,5 millioner amerikanere: Her forvandles den til gjødsel og strøm
