På en gangvei i Trondheim rigges en noe spesiell farkost. 400 meter av veien er sperret av og snart skal en liten karbongrå elbil kjøres på vei for aller første gang.
40 NTNU-studenter er med på prosjektet DNV GL Fuel Fighter. I begynnelsen av juli skal de konkurrere om å bli Europas mest energieffektive kjøretøy. Da går Shell Eco-Marathon i London av stabelen. Endelig skal de få svar på hvor god bilen er.
Elbilen fra NTNU skal bli verdens mest energieffektive bil. Vi var med på den første testkjøringen i Trondheim.
Under 80 kilo
Christian André Pettersen mener mulighetene for at de tar førsteplassen er god. Han er mekanisk ingeniør og har ansvar for girsystem og kjørestrategi på bilen. Han sier så godt som hele bilen er bygget av dem selv.
– Alt fra det elektriske til det mekaniske og monocoquen (karosseriet og chassis på bilen, red.anm.) er satt sammen av oss, sier Pettersen.
De har klart å presse vekten til rett i underkant av 80 kilo. Med alt av batterier installert på bilen kan du kjøre distansen Trondheim-Oslo på én lading. Under dagens testkjøring er det riktignok bare installert 1,8 kilo med batterier. Dette er også like mye batterier som vil være på plass under konkurransen i London.
– Hvis vi installerer en 30 kilo batteripakke så skal vi klare å kjøre Trondheim-Oslo på én lading, sier han.
Bykjøring
Bilen har naturlig nok lite ekstrautstyr. Her er det bare installert det som trengs for å få den ytelsen og påliteligheten som trengs i konkurransen Shell Eco-Marathon.
DNV GL Fuel Fighter skal konkurrere i Urban Concept-klassen. Her skal en simulere bykjøring.
– Vi skal stoppe en gang for hver runde, noe som gjør kjørestrategien en god del mer komplisert, men vi tror vi har en god plan på dette, sier han.
Målet er enkelt og greit: Å kjøre lengst mulig med minst mulig energi.
– Kan andre elbilprodusenter ha noe å lære av dere?
– Det tror jeg. Vi ser på en måte hele bilen som et system når vi går for energibesparelser. Vi sammenligner alle subsystemer og ser på energiforbruk. Hvis vi eksempelvis endrer aerodynamikken ved å legge på litt lengde på bilen, så øker vi kanskje vekten, men vi bedrer aerodynamikken. Så måler vi slike komponenter mot hverandre for å finne ut hva som gir bilen lavest mulig energiforbruk, sier Pettersen.
Triller mest
Studentene har selvfølgelig regnet ut hva drivstofforbruket ville blitt om bilen hadde gått på diesel. Da ville den brukt sparsommelige 0,0037 liter per mil. Noe av årsaken til et svært lavt energiforbruk er at bilen triller rundt 82 prosent av tiden. Det er en teknikk som heter coasting.
.png){kind=logo}
– Dette går ut på at vi akselerer til høy fart, så triller vi ned i fart igjen, før vi på nytt girer opp. Det er den mest energieffektive måten å sørge for framdrift på. Derfor er det også så viktig at vi måler hvordan bilen triller, sier Christian André Pettersen.
– Kommer vi noen gang til å se slike ytelser som dette på en vanlig elbil?
– Når jeg har sett hvor mye vi som studenter har fått til med begrenset budsjett og begrenset tilgang til råvarer, materialer og komponenter, så ja. Hvis vi hadde vært en stor bilprodusent og utnyttet de samme ideene på en bil med et fullt utdannet ingeniørteam så tror jeg vi kunne ha presset ordentlige elbiler til samme ytelse. Men det er fortsatt langt igjen, sier han.
– Sjukt rått
Uansett hvordan det går i konkurransen i London har det i hvert fall vært gøy å utvikle bilen.
– Det har vært sjukt rått å jobbe med denne bilen. Hele halvåret før jul jobbet vi med simulering, så ble den bygd på nyåret, sier mekanisk leder i DNV GL Fuel Fighter, David Forrestad Swensen.
Han sier det bare er karosseriet som er laget utenfor Trondheim. Det er støpt på en fabrikk i Sarpsborg. Deretter ble skallet av bilen fraktet til Trondheim. Noe av det viktigste i arbeidet med bilen har vært å tenke vekt i alle ledd.
– Vi har klart å redusere vekten betydelig sammenlignet med den tidligere bilen som deltok fra NTNU i Shell Eco-Marathon. Bare førersetet har vi klart å å få ned til 500 gram mot to kilo tidligere, sier han.
Cruisefart på 26 km/t
Passerende biler kjører sakte forbi for å få et glimt av den spesielle farkosten. Den går ikke så fort, men det skal det er heller ikke målet.
– Den teoretiske toppfarten med nåværende giring er 37 km/t. Vi har satt inn giringen for at bilen skal kunne delta mest mulig effektivt i den konkurransen vi skal delta i. Snittfarten i konkurransen vil være på cirka 26 km/t, men vi har regnet ut at dersom vi optimaliserer girsystemet for toppfart så er bilen i stand til å kjøre i 100 km/t, kanskje mer, sier Pettersen.
Han var også med på fjorårets NTNU team i Shell Eco-Marathon. Da klarte NTNU-bilen en 2. plass.
– Det viktigste målet vårt er å nå 250 kilometer per kilowattime. I år tenker vi å ta førsteplassen, sier Pettersen og smiler.
.jpg)
