Tirsdag meldte TU at Enova snur og nå utvider Enova-støtten til også gjelde fritidsboliger.
Selv om Solenergiforeningen jubler, så mener både de og andre i bransjen en at det er en stor hake med måten støtten nå er innrettet.
De mener at en stor andel av den norske befolkningen er ekskludert fra ordningen: nemlig de som bor i blokk eller bofellesskap.
– Når de som er i flerhusholdningsboliger ikke er omfattet av støtten avskjærer det mange i de billigste boligene fra å få ren, kortreist og billig energi. 25 prosent av boligene i Norge er i blokk eller bofellesskap, sier Andreas Thorsheim, solgründer og daglig leder av Otovo, til TU.
- Enova snur: Nå kan du få støtte til solceller på hytta
– Burde være nøytral
Han mener at det er veldig fint at Enova nå støtter installasjon og energieffektiviseringstiltak på hytter.
– Jeg har selv gjennomført fire tiltak på mitt eget hus, men ingen på hytta. Om vi gjør enøktiltakene på hytta eller hjemme, hjelper jo klimaet like mye. Det er bra at ordningene ikke skiller mellom de to typene bygninger, sier Thorsheim.
Han mener imidlertid at støtteordningen burde være helt nøytral på boform og boligtype.
– Enova-støtten burde være nøytral på boform og boligtype, og gjelde opp til 100 kWp anlegg, der grensen for konsesjonspliktige anlegg går og plusskundeordningen tar slutt. Da ville man kunne omfatte større deler av landbruket og blokkbebyggelse, sier han.
- Vil bygge Sveriges største solpark: På en av landets giftigste fyllinger
Utformet for en typisk norsk enebolig
Slik mener han at man kunne kutte og stabilisere energikostnadene for beboere i blokkbebyggelse og bidra til at Norge får enda mer ren fornybar kraft.
I dag er ordningen slik at man får 10.000 kroner i grunnstøtte og så får man ytterligere 1250 kroner pr kilowatt med en øvre grense på 18.750, altså 15 kilowatt - en typisk kapasitet du får plass til på et gjennomsnittstak på en norsk enebolig.
Man må også være privatperson for å få støtte. Dermed blir det svært upraktisk for borettslag å søke om Enova-støtte.
Av de Enova-utbetalingene som er gjort så langt, er det bare ett prosjekt som var i et borettslag.
– Det er i utgangspunktet adgang også for eiere av borettslagsleiligheter å benytte seg av Enovatilskuddet, også støtte til elproduksjon. De rår imidlertid sjelden over egne tak og fasader, og dermed er muligheten begrenset i praksis. De er da avhengig av å få med seg hele borettslaget, forteller utviklingssjef i Enova, Gunnel Fottland, til TU.
– Er i dialog om utfordringen
Hun mener at beslutningsprosessene i borettslag kan også kan være et hinder for eiere av borettslagsleiligheter som ønsker å gjennomføre omfattende energitiltak.
– Større investeringer krever som oftest vedtak i Generalforsamling med stort flertall. Da en slik investering gjerne fører til låneopptak og økte fellesutgifter er det ofte noen som vil være skeptiske. Vi er godt kjent med denne utfordringen, og er i dialog med interesseorganisasjonene og bransjen om hvordan vi kan få mer fart på markedsutviklingen i dette segmentet, sier hun.
Mulig i teorien
I prinsippet er det altså mulig for andelseiere i borettslag å søke om Enova-støtte, men det krever at det er privatpersoner som selv har betalt for energitiltaket som får støtten.
Dersom eiere av borettslagsleiligheter investerer i elproduksjon, og har en faktura sendt til seg som privatperson, kan de altså i teorien få støtte.
Men Enova kan bare vise til ett prosjekt som skal ha fått støtte på denne måten. I dette tilfellet ble anlegget delt opp i flere enheter.
I kriteriene til Enovatilskuddet står det følgende: «Fakturaen må være utstedt til deg, evt. dere, som eier boligen og som registrerer tiltaket.»
– Slik det er nå kan du få støtte hvis du har to naboer vegg i vegg, men ikke hvis du har 50, mener Thorsheim.
- Prisen på solcellepanel har stupt: Men nå blir det ikke stort billigere i Norge, mener leverandørene (TU Ekstra)
– Usosial støtteordning
Han påpeker at støtteordningen nå har en veldig uheldig sosial vinkling. Noe Enova også anerkjenner.
– Vi er avhengig av at de som har ressursene og muligheten til å gjennomføre relativt kostbare tiltak, går foran. Men målet med å støtte disse er jo at disse teknologiene og tiltakene skal bli billigere. Dermed kommer støtten indirekte alle til gode på sikt. Når noen går opp løypa blir det enklere for de som kommer etter, sier Fottland i Enova.
Det er imidlertid ikke slik at det ikke finnes tilbud for de som bor i borettslag. Det finnes flere energitiltak i Enovatilskuddet som er aktuelt for boligsameier.
– Vi mottar en god del søknader fra privatpersoner i borettslag om støtte for avtrekksvarmepumper, balansert ventilasjon og varmestyring, forteller Fottland.
- Skylagring av solenergi: Dette huset vil være selvforsynt med strøm
Gir penger til utredning
Enova gir også inntill 1 million kroner til konseptutredning. Støttede konseptutredninger finner man åpent tilgjengelig på sidene til Enova slik at man kan se hva det er mulig å få støtte til.
– Ullernåsen boligsameie fikk utredningsstøtte til et prosjekt der de så på effektreduksjon og egenprodusert fornybar energi, forteller Fottland.
I rapporten ser man at sameiet fikk utredet et solproduksjonsanlegg på taket med en produksjon på 300.380 kWt per år. Men selve anlegget får man altså ikke støtte til.
– Vi fikk støtte til utredning og det var svært nyttig, bekrefter styrelder i Ullernåsen Boligsameie, Alf Magnus Reistad, til TU.
- Vant sol-konkurranse: Vil at skolene skal tjene penger på hurtiglading (TU Ekstra)
Gikk ikke videre med prosjektet
Men de valgte å ikke gå videre med det utredede prosjektet både av øknomiske og tekniske grunner.
– Vi har et stort sameie på 422 leiligheter og mange tusen kvadratmeter tak, vi skulle gjerne hatt solceller på taket. Men da må det komme den enkelte andelseier til gode og det finnes det ikke løsninger for ennå, forklarer han.
Han forteller både om teknologiske løsninger som er så innovative at de ikke er utviklet ennå og dermed blir kostnadsrammer og eventuell støtte svært usikker.
– Borettslagene som selskap kan søke støtte til energitiltak og å ta i bruk ny teknologi gjennom våre byggprogrammer, men der stiller vi krav til at typen solceller som benyttes er innovativ, eller at solcellene inngår i en innovativ helhet, sier Fottland.
- Her blir det påbudt: Solceller på alle nye hus
De virkelig innovative kan også få støtte
Det er også mulig å søke støtte dersom man skal gjennomføre en oppgradering eller rehabilitering og er villig til å bruke «beste tilgjengelige teknologi» ved blant annet etterisolering. Man får også støtte til en helhetlig energikartlegging av borettslag på minimum ti boenheter.
– Vi har også noen støtteordninger til de mest innovative utbyggerne, med det nye introduksjonsprogrammet av ny teknologi. Vi hadde første søknadsfrist 1. mars i år og disse søknadene er fortsatt til behandling. Men det var et par boligbyggrelaterte teknologiprosjekter i søknadsbunken i hvert fall.
Ved utbygging har man også mulighet til å få støtte til kommersiell utprøving av innovativ byggteknologi.
