Store datasentre med uttak over 5 MW får nå sterkt rabattert elavgift.
Fra nyttår slipper de unna med 0,48 øre per kilowattime, mens de før måtte betale 14,15 øre/kWh.
Målet er at Norge skal kunne hevde seg i konkurransen med Sverige og Finland om å trekke til seg investeringer i store datasentre fra aktører som Facebook og Google.
– Vanvittig energisløsing
Kraftbransjen har fremstilt dette som et miljøtiltak, siden strømmen i Norge i all hovedsak kommer fra fornybar vannkraft.
Datasentrene bruker mye kraft til kjøling. Det skaper overskuddsvarme. Men planlagte datasenterprosjekter ligger gjerne i gamle gruveganger i grisgrendte strøk, der det er vanskelig å gjenvinne varmen.
Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) reagerer nå kraftig på at store datasentre planlegges uten varmegjenvinning.
– Noen seiler under falskt flagg og hevder de er grønne, mens det de egentlig vil gjøre er å få subsidiert en vanvittig kraft- og energisløsing og kaste energien rett i fjorden. Det er en miljøbombe, sier Holmås til Teknisk Ukeblad.
Vil ha strenge krav
Han har nå fremmet forslag på Stortinget, hvor han skriver at slike datasentre under ingen omstendigheter kan kalles «grønne».
Han foreslår derfor å stille «strenge krav» til gjenbruk av varmeenergi ved etablering av datasentrene.
– Her har næringen klart å selge seg inn som grønne, og fått redusert elavgiften, fordi alternativet er kraftforsyning basert på kull. Da mener jeg det er ekstremt viktig å stille strenge krav til energigjenvinningen, sier Holmås.
Han viser til at Universitetet i Bergen bruker overskuddsvarme fra sitt datasenter til oppvarming av den øvrige bygningsmassen.
Han mener dette er et godt eksempel på hvordan drifting av datasentre kan gjøres på en «grønn» måte.
- Les også: Kundene strømmer til norsk «Ryanair» for IT-drift (Digi.no)
Drivhus
Han viser til at myndighetene har strenge energikrav til alle nye bygg, også for husholdningene.
– Da blir det helt feil om disse datasentrene skal subsidieres for å kaste vekk mye større energimengder i sjøen, sier Holmås.
– For å få utnyttet varmen, må da kanskje legge datasentrene i nærheten av der det bor mye folk?
– Ja, det er det man bør. I Sverige gjør de det. Hvis ikke, bør man i hvert fall bruke varmen til å varme drivhus eller noe annet, sier han.
Kraft og fiber viktigere
Næringspolitisk rådgiver Dag Roar Christensen i bransjeorganisasjonen Energi Norge sier de holder på med en rapport der de blant annet behandler nettopp dette temaet.
Christensen sier det vil kunne være mulig å utnytte spillvarmen fra slike datasentre, ved å bruke varmepumper.
Men han forteller at muligheten for å gjenvinne varmen ikke er det viktigste kriteriet når de store aktørene ser på hvor store datasentre bør legges.
– Det er en rekke andre kriterier som må tilfredsstilles. Man må for eksempel ha tilgang til sikker strømforsyning og veldig god fibertilgang, sier Christensen.
- Les også: Ti ting du bør vite om "Big Data"
Hard konkurranse
Han påpeker også at store datasentre, som for eksempel de Facebook etablerer, gjerne har et strømforbruk på 100 MW eller mer.
– Dette gir langt mer varme enn det som kan tas imot i eksisterende fjernvarmesystemer. Det blir litt som ved lokalisering av et aluminiumsverk. Jeg mener det blir feil å ha som bindende kriterium for lokalisering av store datasentre at spillvarmen skal utnyttes, Christensen.
– Holmås mener det da blir feil å gi selskapene rabatt på nettleien?
– Da sier han samtidig nei til at det kommer slike datasentre i Norge. Disse selskapene ser på kostnader. Elavgiften er en såpass tung kostnad at vi uten en redusert avgift ville Norge tape i konkurransen mot Sverige og Finland, sier han.
– Skivebom
Seniorrådgiver Runa Haug Khoury i miljøstiftelsen Bellona er enig med Holmås i at det er viktig å gjenbruke spillvarmen fra datasenterindustrien.
– Men å skyte ned klimaeffekten som ligger i å lokke datasenterindustri til Norges rene vannkraft, er skivebom, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun mener datasentrene i Norge kan bli en ny og langsiktig næringsvirksomhet, og understreker at ikke alle nye datasentre planlegges i gamle gruver eller grisgrendte strøk.
– Stadig flere utnytter sin lokasjon i en næringsklynge for etablering av slik industri, nettopp med blikk på spillvarmen. Et konkret eksempel er Mo Industripark, sier Khoury.
Hun sier at hun også kjenner til initiativer i en tidlig fase som vurderer kombinasjonen av datasenter og drivhus, slik Holmås etterlyser.
