Mandag ble utbyggingsplanen for Johan Sverdrups andre byggetrinn debattert og vedtatt i Stortinget. Det gjorde også etablering av en områdeløsning for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.
Her har striden stått om hvordan Edvard Grieg-plattformen skal få dekket sitt varmebehov, når gassturbinene slås av i 2022.
I proposisjonen ble det klart at operatør Lundin nå planlegger en løsning med elkjeler, som bruker strøm for å produsere varme. Samtidig skal ikke den endelige beslutningen tas før i 2019/2020, noe som har bidratt til å skape usikkerhet.
Svarene fra olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i debatten bidrar ikke til å berolige SV's Lars Haltbrekken.
- Elektrifisering: Krever umiddelbar beskjed hvis elkjel-planene på Edvard Grieg endres
Elektrifiseringsdebatt
I behandlingen av utbyggingsplanen i Stortinget tirsdag stilte Haltbrekken spørsmål om hva oljeministeren vil gjøre dersom Lundin tar en avgjørelse om å ikke installere elkjeler på Edvard Grieg, eventuelt om en slik beslutning kommer for sent til oppstart av områdeløsningen i 2022.
Freiberg viste til ordlyden i proposisjonen, hvor det står at Lundin planlegger elkjeler, og la til at dette fremdeles er et arbeid som er i en tidlig fase.
– Jeg vil orientere Stortinget om dette ikke kommer til å gå sånn som det er skissert her, poengterte han.
Da Haltbrekken gjentok spørsmålet sitt, viste oljeministeren til at det ligger føringer i godkjennelsen om hva slags løsninger som kan velges for feltet.
– Poenget må jo være at de endelige løsningene som blir valgt, har ett mål. Og det er at den kraften vi har tilgjengelig blir brukt til at klimagassutslipp - CO2-utslipp - blir lavest mulig, sa Freiberg.
Det bidrar ikke til å berolige Haltbrekken.
- Lundin har brukt det siste året på å fullstendig gjøre om på feltet: Nå har de levert utbyggingsplan for Solveig
– Burde en gang for alle ryddet dette av veien
– Svaret er ganske utydelig. Det jeg spør om, er jo hva han vil gjøre dersom Lundin ikke vil installere elkjeler, eller kommer for sent med beslutningen. Det vi forventer at han gjør, er å legge et tilstrekkelig press på Lundin, slik at de gjennomfører elektrifiseringen. Jeg frykter at han i svaret sitt åpner for at elektrifiseringen ikke gjennomføres, sier Haltbrekken til Teknisk Ukeblad.
SV-politikeren påpeker at de ble beroliget da proposisjonen kom i desember. Der kom det frem at ingenting tyder på at Edvard Grieg ikke kan få dekket sitt varmebehov med kraft fra land.
Men da Energi- og miljøkomiteen i arbeidet med saken spurte oljeministeren om elkjel-løsningen, og det ble klart at beslutningen ikke er tatt, ble det igjen sådd tvil om fullelektrifiseringen. Da hjalp det heller ikke at ministeren også i stortingsbehandlingen lot være å slå helt fast at Stortingets vedtak skal følges.
– Han burde en gang for alle ryddet dette av veien, og sagt klart i fra om at vedtaket om kraft fra land skal gjennomføres, understreker Haltbrekken.
Han legger til at han ikke har hørt noe fra Lundin selv som tyder på at de ikke kommer til å gå for løsningen med elkjeler. Ei heller har han noen indikasjoner på at beslutningen blir forsinket.
– Det er statsråden selv som sår usikkerhet, påpeker han.
- I 2014 sa Stortinget at plattformen skulle gå på strøm: I 2017 ville oljedepartementet vite mer om gassturbin-løsning
17 spørsmål
Det er langt fra første gang oljeministeren unngår å svare konkret på denne typen spørsmål. Teknisk Ukeblad skrev i fjor om at debatten rundt elektrifiseringen var blusset opp igjen.
I begynnelsen av desember var det i løpet av året kommet inn til sammen 17 skriftlige spørsmål fra Stortinget angående elektrifisering og Edvard Grieg. Det er tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og etterfølger Freiberg som har måttet besvare kritikken.
Flere av spørsmålene er det Haltbrekken som står bak, i tillegg til blant andre Tore Storehaug (KrF), Kari Elisabeth Kaski (SV), Une Bastholm (MDG) og Per Espen Stoknes (MDG).
Haltbrekken synes dette har vært en sak hvor statsrådene symptomatisk har vært vage og uklare i svarene sine.
– De har ikke svart skikkelig på de spørsmålene som har vært stilt, mange av svarene har vært åpne for tolkning, og det har åpnet for at man går bort fra Stortingets vedtak. Det jeg frykter, er at Lundin ligger bak, og i hvert fall har presset på for at fullelektrifisering ikke skal måtte gjennomføres, sier han.
Lundin sier selv at de er godt i gang med arbeidet med å utvikle løsningen for å kunne installere elkjeler på Edvard Grieg-plattformen.
Stortingsvedtak
Bakgrunnen er et vedtak fra Stortinget som sier at «Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh».
Lundin selv ønsket å beholde gassturbiner på plattformen, for å dekke varmebehovet, noe dette vedtaket da satte en stopper for.
I Olje- og energidepartementets forslag til vedtak, som ble sendt til Stortinget like før jul i fjor, blir det påpekt at departementet ut fra dagens informasjon ikke ser noen «særskilte grunner til at Grieg-innretningen ikke kan få dekket både sitt kraft- og varmebehov med kraft fra land.»
Haltbrekken har tidligere fryktet at OED skulle peke på «særskilte grunner», slik vilkårene i utbyggingsplanen åpner for, for å slippe tilknytningen til kraft fra land.
- Henter opp 590 millioner flere fat olje fra gigantfeltet: Stortinget gir klarsignal til utbygging av Johan Sverdrup fase 2
