StatoilHydro skal hente ut mest mulig effekt av fusjonen mellom de to selskapene, blant annet ved å redusere arbeidsstokken offshore.
Les også: Gullpakker truer Statfjord og Gullfaks
I forkant av dagens møte i samarbeidsutvalget mellom bedriftsledelsen og ansatterepresentanter i StatoilHydro om selskapets nye organisasjonsmodell, har bedriften informert om at «fagforeningene IndustriEnergi, Nito og Tekna er positive til forslaget». Både i form av pressemelding og i allmøter.
Dette er galt påpeker fagforeningene.
Dårlig håndverk
– Misbrukt er en sterk formulering. Men når vi har vært konstruktive, lojale og nyanserte i prosessen, blir det helt feil at bedriften framstiller det som at vi har gitt vår ubetingede og ukritiske støtte. I beste fall skyldes dette en kommunikasjonsjobb som står til stryk, sier Nito-tillitsvalgt Stig Lægreid til TU.no.
Ingrid Di Valerio i Tekna er enig.
– Dette er en betent sak. Prosessen er utfordrende nok uten slike ildkuler i tillegg. Det er ikke nødvendigvis gjort med viten og vilje, men er uansett et dårlig håndverk, sier hun.
To hovedpunkter
De understreker at samtlige fagforeninger er uenige med StatoilHydro-ledelsen om to hovedpunkter:
Modellen for organisering av Drift og Vedlikehold og dimensjoneringen av nedbemanningen.
.png)
– Der foreningene mener arbeidet bør organiseres med én driftsavdeling og én vedlikeholdsavdeling, ønsker bedriften å skille ut Planbasert Vedlikehold (PBV) i egen avdeling. Vi mener dette splitter fagmiljøene og svekker det helhetlige fagansvaret for utstyr og system. Det kan også fort skape A- og B-lag. Modellen har vist seg å være ineffektiv, gi store vedlikeholdsetterslep og i praksis tilrettelegger den i mindre grad for den fleksibiliteten som bedriften ønsker seg, skriver Lægreid i et inforskriv til Nito-medlemmene.
Må rekruttere
Fagforeningene mener dessuten det er umulig å gjennomføre uttak av dem over 58 år uten etterrekruttering.
– Vi har presisert at vi forutsetter at dimensjoneringen står i forhold til oppgavene og at den videre prosessen har dette som utgangspunkt, understreker Lægreid.
Nye aksjonsformer
– Hvilke forventninger har dere til dagens møte i det sentrale samarbeidsutvalget?
– Vi er med i prosessen så lenge vi ser at vi kan påvirke resultatet. Jeg vil berømme bedriften for å ha vært modige nok til å ta med ansatterepresentanter i alle beslutningsorgan hele veien. Samtidig som at vi selvsagt skulle ønske at situasjonen ikke er slik den er, sier Di Valerio.
– Dersom bedriften velger å bruke styringsretten sin i stedet for å nærme seg synet til et samlet fagforeningskorps, må vi vurdere andre aksjonsformer, sier Lægreid.
– Hvilke?
– Vi har ikke streikerett og tror mer på å samarbeide og diskutere oss fram til gode løsninger så lenge vi har reell mulighet til påvirkning. Men vi kan kreve en helt annen formalisme i saksbehandlingen og kreve lokal behandling.
SU-møtet startet klokka tolv og er i utgangspunktet berammet til å vare i seks timer.
