Måle- og reguleringsnøyaktigheten lider, og risikoen for driftsproblemer er store. Men det finnes gode råd!
- Det finnes neppe et eneste prosessanlegg uten fenomet, forteller Johnny Østvang, servicesjef i Krohne, til Automatisering.
Kontroller kontrollventilen
Måleteknikkentusiasten forklarer at det ikke mulig å regulere seg vekk fra feildimensjonerte eller feiltunede mengdemålere, og/eller for store reguleringsventiler. Avansert prosesskontroll (APC) kommer uansett til kort, sukker han.
Vi starter ”bakfra”, med reguleringsventilen. Den bør være 70 – 80 prosent åpen ved normal gjennomstrømning. Ventilen har best reguleringsevne ved denne åpningsgraden. Men, den må selvfølgelig også takle maksimum og minimum flow. Og dette stemte kanskje da anlegget var nytt, men hva med dagens kapasiteter? Kanskje det går vesentlig mindre, eller mer for den saks skyld, væske/gass/damp i dag?
Liten del av måleområdet
Den samme problemet gjelder mengemåleren. Og det er spesielt lavere flowrater som skaper hodebry. Ikke nok med at påliteligheten forringes. Lavere gjennomstrømningshastighet gir også mer groing, som kan resultere i flere uheldige situasjoner.
- Når bare en liten del av måleområdet brukes, blir både måle- og reguleringsnøyaktigheten dårligere. Visse måleprinsipper er mer følsomme enn andre. Men de fleste krever en viss minstehastighet, på mediet, for å prestere oppgitt nøyaktighet, slår servicesjefen fast.
- Problemet gjelder spesielt store målere, hvor bare en firedel av måleområdet ofte brukes.
En måte å løse floken på, er kort og godt å bytte selve målerøret. Generelt kan prisen være rundt halvparten av et komplett instrument.
Tuning takk!
Østvang mener også at det ofte syndes grovt med mangelfull tuning av mengdemålere.
- Mange målere benytter bare 20 prosent av måleområdet! For en 4..20 mA strømsløyfe, betyr det at den kun opererer i området 4 – 8 mA. Det sier seg selv at oppløsningen, dvs. nøyaktigheten, blir skadelidende.
- Det er derfor viktig å tune måleren, for aktuelle rater, etter igangkjøring. Regelmessig kontroll og eventuell retuning bør stå på vedlikeholdsskjemaet. Oppgaven kan være minst like viktig som regelmessig kalibrering!
Frekvens- eller pulsutgang?
Og for å ivareta maksimal nøyaktighet ved overføring av signalet til PLS/kontrollsystem, har han flere forslag:
- Hvorfor ikke bruke frekvensutgangen? 0 til 10 kHz gir for eksempel bedre oppløsning enn 4..20 mA. En annen mulighet er å benytte pulsutgangen, som gir en puls per volumenhet.
- Digital overføring, av råsignalet via feltbuss, er heller ikke å forakte, spesielt i tilfeller hvor en liten del av måleområdet brukes.
Det siste forslaget sitter langt inne. For Johnny Østvang kaller seg ”antibussjef”. Men det er en god grunn til det:
- Hypen rundt feltbusser har ofte overskygget det viktigste, nemlig god måleteknikk.
