Menon Economics påstår i en rapport Ny rapport slår fast: Nye Veier ga «mer for pengene» at vi har fått mer veg for pengene enn vi ellers ville ha fått, uten introduksjonen av Nye Veier.
Jeg viser til Sveinung Fjoses innlegg 21. desember, som svarer på mitt innlegg 20. desember.
Jeg påstår ikke det motsatte, som Fjose insinuerer, men jeg tror det er en litt for tidlig konklusjon. Jeg kan derfor dessverre ikke støtte Fjoses påstand om at vi har fått mer vei for pengene enn vi ellers ville ha fått.
Menon Economics viser til metoder med referanse til OECD og Finansdepartementet, og spør hva vi ville ha fått dersom verden hadde vært annerledes.
Jeg vil gjerne også belyse disse to spørsmålene.
Hva har vi fått?
120 km vei
Det er hittil kun levert 120 km ferdig vei fra Nye Veier. Dette er et tynt grunnlag å konkludere på.
Like store overskridelser i byggefasen
Nye Veier har overskridelser i byggefasen på 10 %, som er det samme som Statens vegvesen. Sveinung Fjose skriver selv og med rette i sitt svar til meg i Veier24: «Vår vurdering er følgelig at det er liten forskjell på Statens vegvesen og Nye Veier med hensyn til kostnadsøkninger i byggefasen.» Dette mener jeg burde ha kommet tydeligere fram i rapportens sammendrag og blitt brukt i deres konklusjon framfor noe annet.
Ingen dokumentasjon om billigere vei
Det finnes iallfall enda ikke noen tall som viser at man faktisk har fått mer vei for pengene.
Nedskalering av prosjektinnhold
Optimalisering av veiprosjekter har bidratt til at politikerne har tatt mer nøkterne valg. Kostnader er redusert ved å å redusere omfang og velge den laveste mulige standard som vegnormalene tilsier.
Menon Economics tilnærming i rapporten er å kun rette oppmerksomhet på slike kostnadsreduksjoner i størrelsesorden 47 % i planfasen av prosjekter som enda ikke er bygget. Hellelands fremstilling 18. desember i Dagsnytt 18 kan imidlertid gi inntrykk av at reduserte kostnadsoverslag i planfasen er et mer konkret resultat enn det faktisk er. Det er imidlertid fortsatt på kostnadsoverslagsnivå.
Fare for mindre riktige kostnadsoverslag?
Statens vegvesen har en robust stokastisk metode, Anslagsmetoden, som gir gode kostnadsoverslag for den typen vei man skal bygge. Den tar hensyn til det uforutsette som man ved hjelp av erfarne fagfolk og erfaringspriser faktisk skal ta høyde for. Dette kan ikke reduseres uten videre. Uansett er kostnadsoverslaget bare en prislapp og det er viktig for å bruke metoden riktig for unngå spekulasjoner og økt risiko for kostnadsoverskridelser i byggefasen.
Hva ville vi ha fått uten et nytt veiselskap?
En byggherreorganisasjon mindre
Jeg er rimelig sikker på at det økonomisk sett ikke lønner seg med flere like byggherreorganisasjoner enn nødvendig for Staten. De flinke folka i Nye Veier kunne gjerne ha jobbet sammen med de flinke folka i Statens vegvesen.
En ambisjon om «Mer veg for pengene»
Denne ambisjonen er ikke noe man plutselig skjønte var viktig i 2016 pga. et nytt veiselskap. Statens vegvesen har jobbet med mer vei for pengene i alle faser innenfor sine rammebetingelser, og har vært gjennom tre store omorganiseringer siden Olav Søfteland uttalte dette første gang i år 2000. I 2014 ba Statens vegvesen om endrede rammebetingelser for bla å kunne bygge lengre sammenhenger strekninger.
Med disse rammebetingelsene ville også Statens vegvesen kunne ha operert mer fritt.
Nedskalering av prosjektinnhold
Optimalisering av vegprosjekter startet Statens vegvesen før 2016, i et samarbeid mellom Byggherremiljøet og Planmiljøet. Det er derfor ikke gitt at dette har noe med etableringen av Nye Veier å gjøre.
Fortsatt riktige kostnadsoverslag
Statens vegvesen bruker Anslagsmetoden riktig, uten å spekulere i redusert usikkerhet og redusere kostnadsoverslag ut over det usikkerhetsberegningene med Monte Carlo-simuleringer i anslagsberegningene tilsier. Det gjelder å ikke tukle eller manipulere med dette verktøyet for å lage en penere «prislapp». Det er uansett først etter byggefasen at vi vet hva den endelige prisen ble.
Større frihet i rammebetingelser
De friere rammebetingelsene som Nye Veier har fått, er selvfølgelig interessante. Og uten å etablere et nytt veiselskap, kunne selvfølgelig Statens vegvesen også ha fått prøvd ut de rammebetingelsene som de ba om i 2014. Det var bla. å tilpasse strekningene mer helhetlig, og å kunne budsjettere over flere år.
Hardere forhandlinger med kommunepolitikerne?
Nye Veier kan ut fra sine friere rammebetingelser i tillegg, - med en «Take it or leave it» - holdning i forhandlingene, kjøre hardere mot kommunestyrene for å unngå avkjøringer og andre avbøtende tiltak. Dette er eksempelvis miljøtunneler ol. som egentlig trengs for å unngå store forringelser av bomiljøene langs veiene. Dette er selvfølgelig politiske spørsmål og det påvirker i høy grad hvor billig det kan bli.
Fortsatt politisk styring
At politikerne fortsatt har beholdt mer av sin egen detaljstyringsrett ovenfor Statens vegvesen betyr at Statens vegvesen med sine rammebetingelser uansett ikke vil kunne bygge så ekstremt billige veier. Men det kan selvfølgelig også forandres, som alt annet.
