Fra å ha en landsdekkende byggherre (Statens vegvesen) hvor det er en felles mal med krav til driftsinformasjonssystem og datafangst, blir det nå mange byggherrer som skal sette sine krav. Entreprenørene som vil bli kontrahert er stort sett de samme, og flere av disse driver over hele landet. På systemleverandørsiden er vi også bare en håndfull leverandører. Jeg mener det vil være et fordyrende ledd om alle skal forholde seg til 10 ulike kravspesifikasjoner. Det bør vi unngå.
Allerede i dag, med ett sett med krav, er det en god del utfordringer knyttet til rapportering og kontraktsoppfølging. Zeekit jobber tett på alle parter i vinterdriften, jeg mener det er to hovedutfordringer med dagens kontraktsoppfølgingssystem for vinterdrift:
- Det er for lite dialog mellom de som setter krav, og de som utfører jobben ute.
- Byggherre og entreprenør sitter i to ulike driftsinformasjonssystem.
_logo.svg.png){kind=logo}
Mål det du må
Det er enorme datamengder som blir produsert hver vinter av norske brøytebiler. En brøytebil på en fylkesvei er utstyrt med avansert GPS-utstyr og følsomme sensorer. Alt brøytebilen foretar seg blir registrert og overført til entreprenøren og Vegvesenet hvert tiende minutt, helt automatisk.
Jeg mener det er bra med god og omfattende rapportering, men det forutsetter at vi enkelt klarer å tolke all den dataen som vi får inn, og at vi måler det vi må, ikke alt vi kan.
Hvert enkelt rapporteringskrav har store ringvirkninger. Krav må følges opp og er en kilde til avvik, som igjen er en kilde til inntektstap. Nye krav fører til at økt antall timeverk for både byggherre og entreprenør inkludert underleverandører. Det er en kostnad som ikke så enkelt blir synlig i et regnskap, men som vi alle til syvende og sist betaler for!
Ideelt sett bør man de nærmeste årene gå gjennom samtlige krav på nytt. Min klare oppfordring er at byggherrer nøye vurderer kost/nytte av alle krav, helst i tett dialog med entreprenørene. Og ikke minst: Fylkeskommunene bør etterstrebe og legge seg på samme kravspesifikasjon når det gjelder driftsinformasjonssystem og datafangst.
.jpg)
Reduser unødvendige misforståelser
For vinterdrift vil jeg påstå at det ikke er datainnsamling eller innrapportering som er krevende, det er bearbeidelsen, tolkningen og oppfølgingen av alt som samles inn som tar tid. Jeg mener en årsak er at byggherre og entreprenør sitter i hvert sitt driftsinformasjonssystem, det skaper mange unødvendige misforståelser.
Dette hadde vært så mye enklere om byggherre og entreprenør forholdt seg til samme system. Når alle forholder seg til det samme, så forsvinner mye av friksjonen som preger dagens kontraktsoppfølging. Dette er en enkel måte å spare mye tid (og penger) for både byggherre og entreprenører.
Nye modeller
Det ser ut til at flere har innsett dette. Noen velger å videreføre SVV sitt system, men andre prøver nye løsninger. Trøndelag har varslet at de vil ha kontroll over driftsinformasjonssystem, inkludert fysisk utstyr som GPS-sensorer på brøytebilene, og vil gi entreprenørene tilgang til dette systemet. I Innlandet har man ikke besluttet hvilket system som skal benyttes, men byggherre vil kreve tilgang i entreprenørenes systemer. Begge fylkeskommunene vil tjene på en mer transparent dialog med sine entreprenører, og administrasjonskostnadene vil sannsynligvis gå ned.
Jeg håper overføring av ansvar fra SVV til fylkeskommunene vil skape nye innovative og effektive kontraktsoppfølgingsmodeller. Det blir usedvanlig spennende å se hva denne vinteren bringer, men snø, det blir det.
