Nylig kom havarikommisjonens første rapport om kollapsen på Tretten bru 15. august i fjor. Der slås det blant annet fast at Statens vegvesen ble kjent med svakheter i konstruksjonen allerede etter at Perkolo bru, en annen fagverksbru i tre, kollapset i 2016 uten at de foretok seg noe. Seks år senere var det marginer og flaks som gjorde at menneskeliv ikke gikk tapt, når brua kollapset mens en personbil og en lastebil var på tur over.
De dramatiske bildene av brua som bokstavelig talt gikk opp i liminga på sensommeren i fjor med to kjøretøyer på brua, var dramatisk nok. Havarikommisjonens rapport gjør denne skandalen nærmest uvirkelig, og bør føre til en grundig gjennomgang av Statens vegvesens forvaltningsskikk.
Mens diskusjonene har gått frem og tilbake om hvem som skulle ta regninga og hva man gjør med de øvrige trebruene av lignende konstruksjon, satt et helt lokalsamfunn frem til i sommer igjen uten bru. Avskåret fra den viktigste veien over lågen og med til dels lange omkjøringsveier, har vi hørt historier om beboere som har måtte bruke båt for å komme seg på jobb og andre nødvendige ærend.
De økende dødstallene på veiene kombinert med hendelser som brukollapsen på Tretten og rapportene omkring norsk veivedlikehold de siste årene har vært nedslående. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) anslår standard- og vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene til å være på rundt 700 milliarder kroner, og i KNAs debatt under Arendalsuka fortalte RIFs administrerende direktør, Liv Kari Skudal Hansteen om fylkesveier som holder en så elendig standard at sjåførene på melkebilene får ryggproblemer og blir sykmeldte av å kjøre over de mange og dype hullene og vaskebrettene.
På forsommeren kom Riksrevisjonens rapport som slo fast dårlige veier har medvirket i omtrent 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021. I rapporten konkluderes det med at «det er flere svakheter i Statens vegvesens styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet, blant annet innen mål- og resultatstyring, planlegging, kontraktsutforming- og oppfølging, internkontroll og forbedringsarbeid.» Riksrevisjonen kategoriserte det som kritikkverdig, noe som er den nest mest alvorlige kategorien i vurderingen.
Rapporten om Tretten bru er den foreløpig siste av mange wake-up calls til veimyndighetene. Litt over tre uker før kommune- og fylkestingsvalget befinner norsk veivedlikehold seg i en krise. Sektoren er underfinansiert og har vist tydelige tegn på systemsvikt i fagetatene. Nå er tiden for å ta politisk ledelse og sikre både nødvendig finansiering og styring av veivedlikeholdsarbeidet. Det er tiden for en kollektiv politisk oppvåkning!
