Norske tunneler på riks- og fylkesvegnettet dekker til sammen 1.300 kilometer riks- og fylkesvei.
Påstander om at undersjøiske tunneler er farlige bygger på feil premisser, og er ofte basert på erfaringer fra de tunnelene som er bygd tidligere.
Den undersjøiske tunnelen – Møreaksen - som planlegges under Romsdalsfjorden kommer til å ha to løp og en maksimal stigning på fem prosent. Mange ser også for seg en bratt veg ned fra Ørskogfjellet mot tunnelstart fra Vik. Det er ikke riktig. Denne tunnelen på cirka 5,9 kilometer har kun tre prosent helning. Dette betyr at man ikke trenger å bremse kontinuerlig.
Når vi planlegger nye tunneler med lengde over 500 meter følger vi tunnelsikkerhetsforskriftene fra 2007 for riksvegtunneler og fra 2014 for fylkesvegtunneler. Der stilles det krav til en rekke sider ved undersjøiske tunneler for å sikre et akseptabelt sikkerhetsnivå. Blant annet:
- Toløpstunneler er foretrukket, med rømningsvei for hver 250. meter mellom løpene
- Maksimum 5 prosent stigningsgrad
- Ventilasjon som kan styres slik at man kan lede røyken ut av tunnelen
- Videokameraer med hendelsesdeteksjon
- Entreprenør vil ha 840 millioner: Ble sparket fra enormt tunnelprosjekt i Sverige
Tunneler like trygt
Norge er ett av landene i Europa som har flest tunneler. Vi er gode på tunneler i landet vårt. I det daglige utgjør tunnelene ingen større risiko enn ferdsel på veiene i sin alminnelighet.
Ulykkestall målt i drepte og skadde per 1000 kilometer er lavere for kjøring i tunneler enn veiene for øvrig. Så langt har Norge ikke opplevd katastrofehendelse med dødsfall, men vi har hatt flere svært alvorlige hendelser som følge av brann i tunge kjøretøy i tunneler.
Vi jobber mye med å lære av de hendelsene, og å følge dem opp for å sikre at vi unngår katastrofer. En brann i en tunnel kan selvsagt få katastrofale følger, så det er viktig for oss å redusere risikoen for at dette skal skje. Men også å redusere konsekvensen dersom noe skjer.
Vegvesenet samarbeider med flere forskningsinstitusjoner for å kartlegge hvordan trafikanter kan ledes ut av tunnel ved brann, og om alternative former for tilfluktsrom kan tas i bruk.
I årene fremover planlegger Statens vegvesen å bygge flere lange undersjøiske tunneler, blant annet Rogfast under Boknafjorden ved Stavanger og Møreaksen under Romsdalsfjorden. Vegtrafikksentralene (VTS) kommer til å ha full overvåking med videokameraer som automatisk fanger opp unormale tilstander gjennom absolutt alle deler av tunnelen, og har direkte overføring til operasjonsbordet. Alle nye moderne tunneler med en viss trafikkmengde har dette allerede.
Sikkerhetsmessig kan man ikke sammenligne dagens toløps undersjøiske tunneler med rømningsvei for hver 250. meter med ettløps tunneler som ble bygd for 20–30 år siden. Disse var ikke omfattet av de samme sikkerhetskravene som vi har i dag, og sammenligningen blir direkte feil.
- Leid inn etter at italiensk entreprenør ble sparket: Veidekke skal sikre halvferdig tunnelprosjekt utenfor Stockholm
Mange sikkerhetsgrep
De nye undersjøiske tunnelene vil være toløpstunneler med rømningsveier mellom de to løpene for hver 250. meter. Det er trygt både for de som skal bygge tunnelen, men også for trafikantene som skal kjøre i tunnelen. Vegtrafikksentralen kommer til å overvåke tunnelen døgnet rundt, og kan styre ventilasjonen i tunnelen og informere trafikantene gjennom lyssignaler og innsnakk gjennom høyttalersystemer i tunnelen og/eller bilradio om en ulykke skjer.
Mye av bekymringen, blant annet fra lastebilsjåfører, har vært varmegang i bremser og motor som kan føre til brann. Det arbeides med ulike tiltak som kan bidra til å oppdage slike tilstander i kjøretøyene før de kjører inn i tunnelen. Det er ingen tvil om at en brann i en tunnel kan få katastrofale konsekvenser. Alle vil forstå at det er en stor forskjell på om slike hendelser skjer inne i en tunnel eller ute på en åpen landevei. Slike hendelser må uansett håndteres der de inntreffer, og det betyr at det rettes ekstra stor innsats på å forebygge at dette skal skje inne i tunnelene. Vi jobber derfor tett med Brann- og redningssentralene når vi planlegger tunnelene, og vi har jevnlige øvelser for hvordan vi skal opptre ved en eventuell brann.
- Vegvesenet lyser ut ny stor Rogfast-kontrakt: 9 kilometer toløpstunnel
Norske tunneler stadig tryggere
Tunnelsikkerhet er obligatorisk pensum for Brann- og redningstjenesten. Vegvesenet har jevnlige øvelser sammen med dem. Flere gjennomføres i Runehamartunnelen ved Åndalsnes, som er vår egen testtunnel for brann.
Vi jobber med å innføre tunnelsikkerhet som en obligatorisk del av føreropplæringen for nye sjåfører, men også i etterutdanningen til langtransportsjåfører.
Vegvesenet har satt i gang et nasjonalt tunnelutbedringsprosjekt med utbedring av over 200 tunneler fram mot 2023 slik at de blir enda tryggere. Vi blir stadig bedre på tunnelsikkerhet i Norge, noe alle de nye tunnelene våre bærer tydelig preg av.
- Kort tunnel med mye arbeid: 5 firmaer vil rehabilitere Sjøormporten i Telemark
