De første vedtakene om E18 ble fattet allerede i forbindelse med Oslopakke 1 i 1990.
Da - som nå - var trafikken stor og særlig Bærum hadde, og har fortsatt, behov for å få trafikken vekk fra overflaten. De 4,4 kilometerne med vei denne saken dreier seg om, er behandlet i stortinget, berørte kommuner og fylkesting en rekke ganger siden den gang.
I februar i år, vedtok fylkestinget i Viken å trekke garantien for E18 som Akershus fylkesting i sin tid hadde stilt. Det gjorde fylkestinget fordi de hadde klare ambisjoner for hvordan prosjektet kunne forbedres; det måtte ha bedre kollektivløsninger, bidra mer positivt til å nå nullvekstmålet, ha en lavere prislapp og ikke øke kapasiteten på veien sammenlignet med dagens løsning.
Så skjedde noe ganske utrolig. Stortinget lyttet. Og prosjektet ble endret i tråd med fylkestingets ønsker.
Ny kollektivterminal på Lysaker ble en del av prosjektet og binder E18 sammen med øvrig kollektivtrafikk. Den gjør overgangene mellom buss, tog og bane enklere, og bidra til å flere busser kan snu istedenfor å kjøre inn til Oslo.
Antall felt på veien er redusert og det blir kollektivfelt i begge retninger på den nye veien. Prislappen er redusert med 800 millioner kroner og bompengene kan settes lavere enn først antatt.
Kapasiteten på veien reduseres sammenlignet med dagens. Alt i alt er dette et bedre og mer miljøvennlig prosjekt enn det opprinnelige. Og det ligger enda mer i potten.
For E18 må også fornyes for at utviklingen av Fornebu skal lykkes. E18 er ikke bare en riksvei med gjennomgangstrafikk, det er også en lokalvei i Bærum. Med vestre lenke får vi en ny og bedre forbindelse mellom Fornebu resten av Bærum. Sammen med Fornebubanen gjør de det mulig med en betydelig vekst og utvikling. Vi sikrer nå grunnlaget for å hente inn grunneierbidragene på 2,5 milliarder kroner og en statlig finansiering på 8,1 milliarder kroner til Fornebubanen. Det gir mulighet for vekst, flere tusen nye boliger og arbeidsplasser.
Skulle vi i dag sagt nei til å stille garanti for E18, ville vi ikke hatt vår del av finansieringen av Fornebubanen. Og da ville trolig ikke staten kommet med sin del. kort fortalt: uten ny E18, ingen Fornebubane.
Og der går grensa for oss.
Vi kan ikke – og vil ikke – risikere Fornebubanen, og spesielt ikke når E18-prosjektet har blitt så mye bedre og vi har fått historiske gjennomslag på Stortinget for våre krav.
30 år etter de første E18-vedtakene, er derfor omkampenes tid forbi.
At Viken garanterer for E18 handler altså om så mye mer enn bare E18. Det handler om mulighet for vekst og utvikling. Det handler om gode kollektivløsninger. Og det handler om å ta ansvar. Derfor er det eneste å riktige å stille garantien når Stortinget har gjort som vi har bedt om.
