I et leserinnlegg 20. desember argumenterer Liv Nordbye, tidligere sjefsingeniør i Vegdirektoratet, om at introduksjonen av Nye Veier ikke har gitt mer for pengene. Argumentene er at man i perioden etter introduksjonen av Nye Veier har hatt betydelig prisstigning, og at det altså har blitt dyrere å bygge vei. Videre argumenteres det for at de kostnadskutt som Statens vegvesen har stått for, ville ha kommet uansett.
I tråd med veiledningsmateriellet innen evalueringer, utarbeidet av blant annet OECD og Finansdepartementet, som evalueringen er gjennomført i tråd med, er det avgjørende at evalueringene gjør kontrafaktiske vurderinger. Dette innebærer at vi må analysere hva som ville skjedd uten tiltaket, som i dette tilfellet er introduksjon av et nytt veiselskap. La oss ta dette med prisstigning først. Som påpekt i rapporten, skyldes kostnadsøkningen at prisene stiger internasjonalt, samt press i arbeidsmarkedet. Det er ingen grunn til å tro at prisstigningen internasjonalt eller utviklingen i det norske arbeidsmarkedet hadde vært annerledes om man ikke hadde introdusert Nye Veier. Prisstigningen har gjort det dyrere å bygge vei, men uten de tiltak som både Statens vegvesen og Nye Veier har foretatt, ville det altså vært enda dyrere.
Nordbye trekker også frem at kostnadene i byggefasen hos Statens vegvesen økte med 9,1 prosent, mens de økte med om lag 10 prosent hos Nye Veier. Vi tillater oss i det følgende å nyansere dette noe. Kostnadsøkningen på 9,1 prosent gjelder for den delen av Statens vegvesens portefølje som er mest sammenlignbar med Nye Veiers. For Statens vegvesens portefølje som helhet, er kostnadsøkningen på 10,5 %, det vil si marginalt høyere enn for Nye Veier. Vår vurdering er følgelig at det er liten forskjell på Statens vegvesen og Nye Veier med hensyn til kostnadsøkninger i byggefasen.
I rapporten viser vi at både Statens vegvesen og Nye Veier har redusert kostnadene i planfasen gjennom en rekke grep. Disse grepene er særlig viktige ettersom man i byggefasen kan få kostnadsøkninger også som følge av faktorer man har mindre kontroll på, slik som prisstigning. Både Statens vegvesen og Nye Veier skal ha honnør for de betydelige summene de har spart samfunnet for ved de grep de hver for seg har tatt for å få ned kostnadene, og at disse er tatt uten at det har resultert i vesentlig mindre nytte for trafikantene.
La oss så ta tak i det andre poenget i innlegget, nemlig at de tiltak som er gjort for å redusere kostandene ville ha blitt gjennomført uansett. Vi kan jo ikke 100 prosent tilbakevise dette. Samtidig ser vi at kostnadsreduksjonen forekom etter 2016, altså etter etableringen av Nye Veier. Videre kan vi ikke se at det i forkant av 2016 var en fallende trend i kostnader i planfasen. Det er altså grunn til å anta at konkurransen om å bygge best mulig vei for minst mulig penger i stor grad har bidratt til at samfunnet har fått mer vei for pengene.
Bjellelyd skal hjelpe deg ut ved tunnelbrann
